Våle 3 - Norsk på nett

ikke lese, og tingskriveren måtte derfor sverge ed på at han skulle skrive ned
nøyaktig det som lagrettemennene var blitt enige om. Dermed var det en «svoren
skriver» som siden ble sorenskriver med full domsmyndighet.
Fra 1634 ble sorenskriveren ved en forordning meddommer på tinget, og han
ble også gjort økonomisk ansvarlig for dommene som ble avsagt. Ved den samme
forordning fikk sorenskriveren utlagt skattefri embetsgård slik som fogdene. Ved
Christian 5.s Norske Lov fra 16F ble lagrettemennene nærmest redusert til rettsvitner,
og i praksis fikk sorenskriveren da den fulle domsmyndighet.
Det er noe usikkert hvor stort distrikt som ble lagt til vår sorenskriver på den
tid. I 1620- og 1630-åra var Peder Nelaussen sorenskriver, og foruten Våle hadde
han også Slagen og Sande tinglag. Hans etterfølger som var Claus Erickssøn,
hadde bare Våle og Sande tinglag. Han bodde på Nordre Greaker i Botne som da
lå under Våle tinglag. I denne perioden måtte Botnefolk møte til ting i Våle, men
veien ble likevel ikke så avskrekkende fordi Gjelstad og Lærum var faste tingsteder
fram til 1660.
Folketallet
Vi vet ikke hvor mange mennesker som bodde i Våle ved reformasjonen, men vi
kan komme fram til tall som gjelder ved slutten av perioden, og ut fra det gjøre
noen antagelser. Fra forskjellige skattelister vet vi at det i 1660-åra bodde folk på
172 bruk i Våle prestegjeld. Hvis vi tenker oss at det i gjennomsnitt bodde 6
personer på hvert bruk, kommer vi fort fram til tallet 1032. Dette tallet stemmer
godt med det resultat vi kommer fram til ved å benytte et par andre kilder.
I 1645 ble det utlignet en skatt på alle personer over 15 år. Den ble kalt
kop skatten ut fra det tyske ord «kopf» som betyr hode. Det foreligger lister over
hvor mange voksne menn og kvinner som på den tiden bodde på hvert enkelt
bruk i bygda, og tilsammen finner vi i Våle prestegjeld 602 personer. Herav 131
fra Undrumsdal. På enkelte bruk bodde det kun to voksne mennesker, på de fleste
3 til 4, men på Nyerød bodde det 8 voksne personer og på Bjerke hvor det var
flest, bodde 11 menn og kvinner med sine barn. Folkene på Prestegården er ikke
kommet med, dessuten må vi regne med at det i tillegg til de voksne som betalte
skatt, også var en del fattige som ikke kom med i listene. La oss gå ut fra at
Prestegårdens folk sammen med de--f-atti-ge.mgjM15 voksne, og vi får da ialt 627
voksne personer. La oss videre gå ut fra at deres barn under 15 år utgjør--et---
16
Il;
\
tillegg på 55 %. Da kommer vi fram til at det bodde 971 mennesker i Våle
prestegjeld i 1645.
En annen kilde til å nærme oss folketallet, har vi i det manntall som presten
utarbeidet 20 år senere - i 1664. Dette gjaldt kun menn eller oppsittere over 12
år samt deres voskne sønner, tjenestedrenger og husmenn. Blant de såkalte oppsittere
som ble registrert, var det noen få enker, og når vi trekker disse fra, finner
vi 333 menn over 12 år. Det var normalt flere kvinner enn menn i bygda, og vi
legger derfor til 110 % slik at tallet for voksne blir 699. Nå gjaldt det voksne over
12 år, og vi legger da til 50 % som gjør at folketallet i 1664 blir 1048 personer.
Om vi sier at det ved midten av 1600-tallet bodde omkring 1000 mennesker i Våle
og Undrumsdal, tar vi neppe mye feil. Om vi følger det forholdstall som listene
over kop skatten ga oss, skulle da 222 av disse bo i annekset og 778 i hovedsognet.
Men hvor mange bodde det her ved begynnelsen av vår periode? Vi vet at 135
gårder var i drift etter svartedauen og at gjenryddingen ikke begynte for alvor før
etter reformasjonen. Nå bodde det neppe så mange personer på hvert bruk. Vi vet
nemlig at flere av de gårdene som var i drift slik at de kom med i skattelistene,
ble liggende øde i perioder etter at de var gjenryddet fordi det var for lite folk til
bosetting og drift. Omkring 1536 bodde det antagelig i gjennomsnitt 4-5 personer
på hvert bruk og det vil si at det da bodde omkring 600 personer i hele Våle
prestegjeld.
Praktisk talt alle som bodde i bygda hadde sitt utkomme fra jorda eller skogen.
I prestens manntall fra 1664 ser vi at 42 av dem virket som tjenestedrenger. Men
flere av disse var sønner som bodde hjemme på gården. Det ble også registrert 20
husmenn, men dette var ikke husmenn i den forstand at de var knyttet til en
husmannsplass med fast arbeidsplikt på gården. Vi ser for eksempel at det under
Haugtuft bodde to husmenn, men den ene var skredder. Under Torp bodde også
en såkalt husmann som var skredder, mens en husmann under Berg drev som
skomaker.
Et annet forhold som vitner om at disse ikke var husmenn i vanlig forstand, er
deres tilstand og alder. Blant yngre husmenn står flere oppført som krøplinger.
Husmannen under Robakk, Tor 0stensen, kan heller ikke være til særlig nytte
på gården, idet han er 90 år. Husmannen under Rossløs, Helge Toresen, var 80
år, og Hans Lauritsen som var oppført som husmann under Sørum, var 86 år.
2. Våle bygdebok bnd. III
17