Våle 3 - Norsk på nett

More documents

Recommendations

Info

Skrekk og frykt, men ingen sultet i Våle Den 1. september 1939 sendte Hitler sine tropper inn i Polen, og dermed var den annen verdenskrig igang. Det skjedde en fin høstdag da folk i Våle var opptatt med å høste kornet. Under den uro som oppstod, kunne de si til hverandre: Vi har mat nok til vinteren. - Krig og sult var begreper som hørte sammen i bygdefolkets minne. Etter få uker ble det valgt en kommunal forsyningsnemnd som skulle sørge for nødvendige forsyninger og forestå utdeling av rasjoneringskort. Vårt land erklærte seg straks nøytralt, og alle håpet at vi også denne gang skulle slippe direkte krigshandlinger i Norge. Uroen ble imidlertid forsterket da russerne den 30. november gikk til angrep på Finland. En utbredt sympati med finnene førte til hjelpeaksjoner, og i Våle gikk sanitetsforeningene igang med innsamling av ulltepper, samtidig som kvinnene i bygda strikket votter og strømper til de finske soldatene. Finland kapitulerte i mars 1940, men det var fortsatt krig i Europa. Likevel kom krigen som en forferdelig overraskelse til Norge natten til den 9. april. Enkelte av dem som fulgte med i nyhetssendingene om kvelden den 8. april, følte nok uro, og over store deler av Våle kunne man høre at krigen var igang da den norske mineleggeren «Olav Trygvason» tok opp kampen mot den tyske krigsmarine på Horten havn. Det skjedde ved halv-femtiden om morgenen. To tyske minesveipere ble skutt i senk, og to torpedobåter måtte forlate havna. Den ene minesveiperen med tyske landgangsstyrker ombord var kommet helt inn til brygga ved Apenes før den kom i brann. Etter at tyskerne hadde gått i land, nådde ilden fartøyets beholdning av miner, og minesveiperen gikk i lufta med et forferdelig drønn som tordnet langt inn over Våle. 60 tyske soldater og offiserer kom i land i Horten. De møtte ingen videre motstand, og kl. 7.35 om morgenen undertegnet sjøfartssjefen ved marinens hovedstasjon en ferdigskrevet tysk erklæring på norsk, og ordre ble gitt om å heise hvitt flagg på alle norske fartøy og på Fortet. Men før denne tid hadde de første flyktningene fra Horten kommet til Våle, og ut over formiddagen fikk nesten hver eneste gård i bygda besøk av folk som 315
evakuerte byene. Våle hvilehjem ble tatt i bruk av sykehuset på Horten, som flyttet noen av sine pasienter og en del av sitt utstyr hit opp. Okkupasjonen førte til rådvillhet på flere områder. Den 9. mai holdt formannskapet sitt første offisielle møte etter invasjonen, og vi kan tenke oss at alvorlige problemer ble drøftet. Men protokollen viser kun en sak, nemlig oppnevning av et kriseutvalg som skulle ha fullmakt til å handle på kommunens vegne hvis det ikke ble tid eller anledning til å sammenkalle de ordinære myndigheter. Utvalget kom til å bestå av ordf. Martinsen, Leif Anfinnsen og Karl Nyerrød. Forholdene ble likevel ikke slik at det ble nødvendig å sammenkalle dette utvalget. Kommunestyret fortsatte sin virksomhet og utarbeidet blant annet budsjett for det neste år uten særlige avvikelser fra det forrige budsjett. Alle planer om videre utbygging ble imidlertid stilt i bero. På kommunestyrets møte den 11. nov. 1941 ble Reichkommissærs forordning av 25. sept. og rundskriv av 24. okt. fra Innenriksdepartementet referert, og nå måtte alle forstå at det kommunale demokratiske selvstyre ble betydelig innskrenket. Det første skrivet inneholdt påbud om oppløsning av politiske partier og organisasjoner med trusel om dødsstraff for dem som drev politisk virksomhet, mens det andre gjaldt en forordning om oppnevnelser av såkalte «rådsmenn» og oppsigelse av kommunale tjenestemenn. Den 18. desember 1940 holdt det gamle kommunestyre sitt siste møte, og den 21. feb . 1941 ble det holdt møte i det som nå ble kalt «Våle kommuneråd». Det bestod av ordfører, varaordfører og 11 rådmenn, som alle var oppnevnt av fylkesmannen. Ordføreren hadde nå myndighet til å fatte vedtak i alle saker etter at rådmennene hadde hatt anledning til å uttale seg. Men ordføreren behøvde ikke å ta hensyn til de råd han fikk. I januar 1943 ble formannsrådet avløst av et «herredsting», der ordføreren hadde den samme myndighet, og vi benytter heretter betegnelsen «herredsting» for hele perioden. På det første møte i herredstinget den 21. februar ble det referert et skriv fra fylkesmannen hvor det het at Anton Grøtås, som først hadde blitt utnevnt til ordfører, var fritatt for vervet, og som ny ordfører i Våle hadde fylkesmannen oppnevnt Trygve Aanestad. I Våle herredsting var det under hele okkupasjonstiden en større gruppe som ikke sympatiserte med N S. og okkupasjonsmakten, men bare ved tre anledninger ba denne gruppen om protokolltilførsel for å gjøre det kjent at de ikke var enig i ordførerens beslutninger. Det gjaldt både de vedtak som ble fattet i herredstinget og samtlige beslutninger som ble referert fra ordførerens vedtaksprotokoll. Ordføreren hadde nemlig anledning til å fatte vedtak uten at rådsmennene var tilstede hvis saken krevde hurtig avgjørelse, eller hvis saken var av mindre betydning. 316 Ordføreren i Våle førte en rekke vedtak inn i denne protokollen, men det gjaldt bare mindre saker, og samtlige vedtak ble referert for tinget. De tre protokolltilførslene gjaldt bevilgninger til frontkjemperne i 1941, 1943 og 1944. Forøvrig forlangte ingen av dem som møtte i herreds tinget i Våle under okkupasjonstiden protokolltilførsel mot de beslutninger som ordføreren fattet. Vi ser da bort fra et par tilfelle der enkeltpersoner av spesielle, upolitiske grunner markerte sitt syn. Nå var det heller ingen stor aktivitet innenfor kommunens virkeområde under okkupasjonen. Investeringer og utbygging var ikke aktuelt på grunn av rasjonering og varemangel, og dessuten var kommunens selvstyre begrenset ved forordninger fra høyere hold. Samtlige budsjetter ble vedtatt uten protester, og ligningsnemnda hadde ingen særlige problemer med å ligne ut den nødvendige kommuneskatt. Både bøndenes inntekter og arbeidernes lønninger steg betydelig samtidig som det var liten eller ingen tilgang på varer man kunne tenke seg å kjøpe. Kommunens samlede utgifter på budsjettet steg fra kr. 139.309,- i 1941 til kr. 255.580,- i 1944/45. Og denne økningen i budsjettet tilsvarer omtrent nedsatt pengeverdi. Men i løpet av denne perioden ble kommunens lånegjeld nedbetalt med nesten 200.000 kroner. De bevilgningene som ble gitt, gjaldt vanlige utgifter til sosial- og helsestellet, drift av skolene, vegvedlikehold m.v. Den eneste posten som ikke steg, var utgiftene til «Politi og rettspleie» som hele tiden ble ført opp med kr. 320,-. Her var fortsatt rolige forhold i Våle. Likevel foregikk det politi- og rassiavirksomhet, men utgiftene til dette ble ikke belastet kommunekassen. Utgiftsposten til kommunens sentraladministrasjon viser den største økning fra kr. 13.850,- i 1941 /42 til kr. 29.500,- i 1944/45. Det skyldes for en stor del utgiftene til forsyningsnemnda som etter hvert fikk mere å gjøre både med utdeling av varer og kontroll med avlinger og beholdninger. Forsyningsnemnda hadde sine problemer, og et av dem kom klart fram under en sak som herredstinget behandlet like før ju11941 . Her forelå en søknad fra Våle forsyningsnemnd om bevilgning til innkjøp av et par briller, «da det ofte inntreffer at det kommer folk med dårlig syn som skal kvittere for forskjellige ting, og de må da ofte skrive under på ting de ikke har kjennskap til.» - Ordføreren besluttet å bevilge det nødvendige til innkjøp av briller. Aktiviteten i herredstinget minket etter hvert fra 1941 til 1945 med henholdsvis 8, 7, 6, og 5 møter i året. Etter råd som ble fremmet i herredstinget, oppnevnte ordføreren alle kommu- 317
Page 1 and 2:
VALE BYGDEBOK
Page 4 and 5:
Innhold LENSHERRETIDEN (ca. 1530-16
Page 7:
Administrasjon Omkring 1530 var det
Page 10:
J orda og eiendomsforholdene Samtid
Page 18:
, I GREVSKAPSTIDEN (ca 1660 - ca 18
Page 22:
dens familiemedlem, som husmann, so
Page 25 and 26:
4266 tønner. Regnestykket blir end
Page 29 and 30:
Kristiania,» skriver Muller. Han f
Page 32:
lederne fikk hver 1 rd. i bot, mens
Page 35:
Hos Marie og Jakob Solerød finnes
Page 38 and 39:
også forholdsvis bra med utstyr. H
Page 40 and 41:
ordningen med bygdevekter opphevet
Page 45 and 46:
gjennomsnittlige høyde 162 cm., og
Page 50:
I denne planen som ble utarbeidet a
Page 53:
apporter til biskopen at kirken «b
Page 57 and 58:
om nåde, og hennes «Husbondsfolb
Page 61:
idet den fortjenesten som familien
Page 66 and 67:
2 til 8 rd. 19 av de 60 skiftene, s
Page 68 and 69:
TIDEN 1814-1905
Page 70 and 71:
en på Reggestad ble nr. 2 og bonde
Page 72:
foruten kirken, som eide jord i byg
Page 77:
Hester Storfe Sau Geit Svin Høns B
Page 81 and 82:
ved brylluper, barnedåper og begra
Page 84 and 85:
mens Venstre ville· føre den for
Page 86 and 87:
7. Fyldtag . . . .... . .. ... . ..
Page 88 and 89:
De viktigste veiarbeider i Våle i
Page 91 and 92:
ergs Blad sa han blant annet: «En
Page 94:
skrev Christophersen en ny søknad
Page 97 and 98:
Foruten legdslemmer og barn som ble
Page 99:
kontrakt fordi hun overlot ham en p
Page 102 and 103:
Johan Jørgensen Hundsal forteller
Page 104 and 105:
Kamp mot sykdommer Vaksinasjon mot
Page 106 and 107:
engang hadde fått resept av doktor
Page 108: Undrumsdal kirke, sett fra den gaml
Page 112 and 113: Spillemennene I flere kilder som gj
Page 115 and 116: som var medlem av frimenigheten. De
Page 120 and 121: Blant dem som utvandret fra V åle
Page 122 and 123: til sine svigerforeldre og fortelle
Page 125 and 126: Mange steder i landet hadde 17. mai
Page 127 and 128: melkefabrikken i Holmestrand kr. 3,
Page 129: satt igang noe nødsarbeide i Våle
Page 132 and 133: Anvendelse av jordarealet Kunstig e
Page 134: Omkring 1930 ble det plutselig stor
Page 139 and 140: 1911 var det en kraftstasjon i drif
Page 141 and 142: Den første som fikk anledning til
Page 143 and 144: På Solerød var det fast gjestgive
Page 145 and 146: veiprosjekt etter foretatte veibefa
Page 147 and 148: Siden ble det glas malerier i flere
Page 149: For mange var butikken like mye et
Page 154 and 155: Men i Våle bodde også Martinius G
Page 156 and 157: Åpningstidene ved forretningene ku
Page 161 and 162: Kornet skal tørkes på hesje. Vi s
Page 163 and 164: Kommunal utbygging Vål es lange hi
Page 165 and 166: Fra 1937 ble kvinnene representert
Page 167 and 168: større sentrumsdannelse i Kirkevol
Page 169 and 170: I den samme perioden som gårdsbruk
Page 171 and 172: mente nå at man meget godt kunne k
Page 173 and 174: Reidar Hegg hadde i noen år drevet
Page 175 and 176: AlS. 5 mann er her i arbeid med bil
Page 177 and 178: Våle Hornmusikk 1952. Første rekk
Page 181 and 182: enkelte av hans bøker som er overs
Page 184: 1869-71 : Rasmus P. Hals, Mathias H
Page 187 and 188: Botne Il. Botne Ill. J. G. NHD. NOS
Page 190 and 191: i bygda: Se SA. Kristiania Stiftsdi
Page 193 and 194: Person- og sakregister Registeret d
Page 195: Huseby, Sverre, lærer 299, 300, 32
show all

Våle 3 - Norsk på nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?