Våle 3 - Norsk på nett

Åpningstidene ved forretningene kunne variere fra sted til sted, men de fleste
holdt oppe langt ut over kvelden. I 1935 vedtok kommunestyret lukningsvedtekter
som gikk ut på at forretningene skulle stenge kl. 19.30 i sommerhalvåret
og kl. 19.00 om vinteren. Men på lørdager og dager før helligdager kunne man
holde oppe til kl. 20.00. I 1937 ble det vedtatt at forretningene skulle åpne kl. 7.30
og stenge kl. 18.00 alle ukedager unntatt søn - og helligdager, da det skulle være
helt lukket. Det skulle også være lukket St. Hansdagen, mens det på den 1. og 17.
mai skulle lukkes kl. 12.00. .
Innflyttere ble vålesokninger
Folketallet i Våle steg med omtrent 100 hvert ti-år fra 2533 i 1900 til 2739 i 1920.
I det neste ti-året fram til 1930, var økningen bare 14 personer.
Det kom etter hvert mange innflyttere til bygda, og få bygder i landet har så
få gamle slektsgårder som Våle. Når vi følger utviklingen fram til 1960 finner vi
kun to gårder som har vært i samme slekt i mer enn 300 år, nemlig Kjølsrud fra
1644 og Vestre Helland fra 1645. Men i alt 9 gårder i Våle har vært i slektens eie
fra tiden før 1800. Til de to nevnte kommer da Kalsrud fra 1709, østre Rustaden
fra 1737, Grøtås fra 1747, Verp fra 1751, østre Sørby fra 1754, Bettum fra 1787
og Ryk fra 1793.
Følgende gårder hadde vært i samme slekt mer enn 200 år før de ble solgt til
fremmede: Søndre Torp i 284 år da den ble solgt i 1929, Nordre Torp i 238 år da
den ble solgt i 1902, Smørdal i 276 år, solgt 1893, Baskje i 269 år, solgt 1873,
Sørum gnr. 2 i 249 år, solgt 1906, Søndre Revetal i 238 år, solgt 1895, Tørklepp
bm. 1 i 227 år, solgt 1817, Søndre Holm 233 år, solgt 1849, Mellom Berg i 222
år, solgt 1892, Nordre Grette i 220 år, solgt 1869, Lur bm. 1 i 233 år, solgt 1890
og Nordre Håkestad i 202 år da den ble solgt i 1865.
I Undrumsdal har kun to gårder vært i samme slekt fra tiden før 1800, nemlig
Søndre Heum fra 1817 og Grøum fra 1750.
Det er naturlig å spørre hvorfor så mange bruk i Våle ble solgt ut av slekten når
vi vet at det finnes en rekke bygder hvor de fleste bruk har vært i slektens eie
gjennom mange generasjoner? Vi ser at noen bruk i Våle ble solgt til fremmede
fordi eierne ikke hadde barn eller nære slektninger. Videre ble noen gårder solgt
som konkursbo, men i de aller fleste tilfelle var det ikke dårlig økonomi som førte
til salg. Noen forlot gårdsbruket og begynte som forretningsfolk i byene, men
310
forøvrig er det vanskelig å peke på noen hovedårsaker uten å foreta omfattende
undersøkelser. Her ligger en oppgave for en «hovedfagstudent».
En vesentlig del av gårdene ble solgt til andre innen bygda, men de fleste
kjøpere kom fra andre bygder. Når vi registrerer siste salg før 1960 ser vi at 51
gårder ble solgt til innenbygdsboende, 64 kjøpere kom fra andre bygder i Vestfold,
15 fra Sogn, 11 fra Rogaland, 11 fra Telemark, 8 fra Hallingdal, 8 fra Østfold,
5 fra Sandsvær, 5 fra Nordfjord, 4 fra Numedal og 3 fra Oslo. Forøvrig en enkelt
fra forskjellige andre steder.
311