Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

skulle få sin primære litteraturforsyning fra eget
bibliotek måtte samlingene innen HF- og SV-fag og
teologi følge med til Blindern.
Samtidig så jo alle problemet med litteratur av
primær interesse for begge parter. Det vil si nordisk
historie, filologi, historie og andre kulturfag.
Med hensyn til personalet var på forhånd 93 stillinger
på Drammensveien definert som rene NB-stillinger,
mens 24 var ufordelte. Også fordelingen til
bokkjøp fastlagt på forhånd, 19% av bokkontoen gikk
til NB-innkjøp. Fordelingen av lønn og driftsmidler
derimot måtte vi komme tilbake til når samlinger og
personale var delt.
Etter at Bibliotekrådet (BR) og Universitetsdirektøren
hadde sagt sitt, kom saken til Kollegiet
og møtet den 14. juni 1994 er et møte jeg sent
glemmer. Fagforeningene hadde dagen før møtet
sendt et notat til Kollegiet hvor de ba om nærmere
utredning av UBs oppgaver og ressursbehov før
vedtak om ressursfordeling ble gjort. Det kunne i
verste fall forpurret hele delingen. Men det gikk bra
til slutt; Kollegievedtaket i juni 1994 var i hovedsak
det samme som UB hadde foreslått.
Da mandatet var gitt, oppnevnte Universitetet
et forhandlingsutvalg bestående av tre personer;
økonomidirektør Rolf Peter Søvik som formann,
prof. Øyvind Østerud, som sa nei og ble erstattet av
prof. Inger Moen, og overbibliotekaren, dvs meg. Per
Morten Bryhn og Eirin Haugen ble oppnevnt som
sekretærer.
Så var vi klare til det første møtet med NB den 16.
september 1994, fra NB møtte nasjonalbibliotekaren,
det vil si Ben Rugaas og Torbjørn Navelsaker.
For mange ansatte på UB var delingsprosessen
unektelig en rar situasjon; mange følte nok en splittet
lojalitet; ansatt på UB og underlagt UBs ledelse,
men samtidig på ut vei ut og, selvsagt, interessert i å
styrke sin egen sak. Under forhandlingene kom det
følgelig hele tiden innspill fra de ansatte ved UB som
sognet til de avdelingene som skulle skilles ut. Både
med hensyn til hvordan samlingene skulle deles og
med hensyn til hvordan stillingene skulle fordeles.
Heldigvis spilte alle med åpne kort, så det ble aldri
noe problem. Innspillene gikk til Rugaas, men så vidt
jeg vet, og jeg har aldri tvilt på det, var jeg hele tiden
informert om det som skjedde.
I februar 1995 var diskusjonen om fordelingen av
samlingene avsluttet. Størstedelen av boksamlingene
var fordelt; av vel 270.000 hyllemeter var det bare 1.500
meter eller 5,5 % vi ikke hadde klart å bli enige om.
Men det vanskeligste sto igjen, hvordan skulle de
24 ufordelte stillingene fordeles Der hadde vi ikke
kommet et skritt videre. NB ville dele 50-50 dvs 12 til
NB og 12 til UB, og argumenterte med at man ikke
kunne opprettholde tjenestene på Drammensveien
uten disse stillingene. Vi mente at siden stillingene
var knyttet til forvaltning og bruk av de utenlandske
samlingene, burde de sees i sammenheng med fordelingen
av disse.
Enden på visa ble at 8,5 stillinger gikk til NB
og 15,5 til UB. Dvs litt over en tredjedel til NB og
snaut to tredjedeler til UB. Det samsvarte temmelig
nøyaktig med den delingen av samlingene vi var blitt
enige om. Nemlig at 62% skulle følge UB.
Men en ting var å dele et stillingstall på papiret.
Det handlet tross alt om mennesker i hele, halve
kvarte og andre stillingsbrøker. Vi lot alle berørte
få velge hvilket bibliotek de ville følge, og til alt hell
slapp vi å tvangsflytte noen.
Men det skulle senere vise seg at det lå noen
bomber begravet i materien. I forhandlingene sa vi
klart fra at stillingene ikke var fullbudsjettert. Lønnsdekningen
var bare 87%. Grunnen til det var blant
annet at flere av stillingene var inntektsfinansiert ved
salg av nasjonalbibliografiske produkter.
Med et forhandlingsresultat på bordet pustet vi
lettet ut, og ventet på stormen. 13. mars 1995 ble
resultatet sendt på høring til fakultetene og til UB.
Delingen av NB og UB 10 år etter
• 99