Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
en mer selvstendig enhet. Forholdsvis fort ble det<br />
opprettet en hel bibliotekarstilling som fikk ansvar<br />
for det totale bibliotekarbeidet ved samlingen. Museets<br />
gode økonomi, velutviklede bytteforbindelser (særlig<br />
med Øst-Europa og Tyskland) og en meget kompetent<br />
bibliotekar (Diana Stensdal Christensen) bidro til<br />
sammen til at biblioteket fikk en helt sentral betydning<br />
innen fagområdet nordisk arkeologi. Det norske<br />
institutt i Roma (opprettet i 1959) hadde også spesielle<br />
vilkår. Bibliotekarstillingen var en del av instituttets<br />
personale, men var ofte rekruttert fra bibliotektjenesten.<br />
Som en følge av dette var det i mange år<br />
et ganske tett bibliotekfaglig og praktisk samarbeid,<br />
til stor nytte for instituttets brukere – blant annet i<br />
forbindelse med det store samarbeidsprosjektet med<br />
Vatikanbiblioteket om en elektronisk samkatalog<br />
(URBS) for de utenlandske forskningsbibliotekene i<br />
Roma. Her var universitetsbibliotekar (fagreferent)<br />
Gunn Haaland en meget viktig medspiller.<br />
I Utlåns- og veiledningsavdelingen ble det<br />
formidlet lån fra UB via en bokbil som kom to ganger<br />
daglig. I avdelingen var det plassert en samkatalog<br />
for instituttenes samlinger, mikrofilm over UBs<br />
samlinger (både norske og utenlandske), mikrofiche<br />
av den norske samkatalogen, enkelte spesialkataloger<br />
og en del referanselitteratur. Det var lite utlån fra<br />
instituttenes samlinger.<br />
Innkjøpskontoret kjøpte bøker på vegne av<br />
instituttene, i beste fall ut fra pålitelige lister fra<br />
bok komitéer eller prospekter, i verste fall krøllete<br />
lapper fra enkeltpersoner. Forsøk på å koordinere<br />
innkjøpene var vanskelige, både i forhold til UB og<br />
til instituttene. Særlig innen lingvistikk og litteraturvitenskap<br />
ble det mange dobbeltkjøp. Enkelte titler<br />
fantes i mange eksemplarer rundt om på instituttene.<br />
Det samme gjaldt tidsskriftabonnementene. Det<br />
var ofte vanskelig å planlegge arbeidet, enten fordi<br />
bokbudsjettene ble brukt som salderingspost eller<br />
fordi det kom ekstratildelinger for eksempel når nye<br />
fag/emner ble opprettet. Omfangsrike gaver medførte<br />
også mye ekstraarbeid. Slike ekstraoppgaver utløste<br />
sjelden ekstra lønnsressurser.<br />
Katalogavdelingen var ansvarlig for registrering av<br />
all tilvekst. De første årene var det mye arbeid med å<br />
katalogisere de eksisterende samlinger. Det var et til dels<br />
vanskelig arbeid pga. de mange forskjellige språkene. På<br />
det praktiske plan utgjorde de mange kortkatalogene<br />
en stor arbeidsbyrde. Et meget stort antall kort skulle<br />
støpes ned i et stort antall kataloger (ca. 115). For hver<br />
tittel ble det stensilert 10-12 kort hvorav mange måtte<br />
påføres heading. Innføringen av edb ble en velsignelse.<br />
I første omgang ble det utprøvd et egetutviklet system<br />
fra Planavdelingen på UB – KATAKS. 3 Nasjonalbibliografiske<br />
data fra Library of Congress og British Library<br />
ble lagt inn i en felles database og senere benyttet til<br />
produksjon av kort til egne kataloger.<br />
Tidsskrifter ble hovedsaklig oppstilt i de enkelte<br />
instituttbibliotek. I tillegg eksisterte det helt fra<br />
begynnelsen av en felles, tverrfaglig tidsskriftlesesal i<br />
2. etasje i Niels Treschows hus, hvor det ble lagt ut nye<br />
hefter av et antall tverrfaglige tidsskrifter både fra HF,<br />
Teologisk bibliotek og UB. Denne tidsskriftlesesalen<br />
ble senere overført til Sophus Bugges lesesal. I 1980<br />
ble noen kjellermagasiner på HF frigjort til bibliotekbruk<br />
og et meget tiltrengt, felles tidsskriftmagasin<br />
kunne opprettes.<br />
Sophus Bugges lesesal med 700 leseplasser var et<br />
tilbud for grunn- og mellomfagsstudenter, og bibliotektjenesten<br />
hadde et selvstendig ansvar for å drive<br />
den. Grunnlaget var boksamlingen fra Filologisk<br />
lesesal, 4 supplert med en ekstrabevilgning på 300.000<br />
kroner ved innflyttingen i 1962. Også fremover<br />
ble det tildelt øremerkede midler fra fakultetet til<br />
kjøp av pensumlitteratur, viktig sekundærlitteratur,<br />
referanseverker og en del tidsskrifter. I 1973 ble det<br />
opprettet en utlånssamling på Sophus Bugge.<br />
Den internasjonale sommerskolen (ISS) hadde en<br />
egen boksamling som de i mange år pakket opp og<br />
60 • Universitetsbiblioteket 200 år
Change language