Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

sitetsbiblioteker i USA og sin katalog med den i
Library of Congress.
Her møtte imidlertid Drolsum motstand; det var
flere med bakgrunn i amerikanske biblioteker som
ikke var veldig imponert over den norske katalogen
eller brukervennligheten. 59 Den som var Drolsums
motsetning, og tydeliggjør noe av Drolsums
avhengighet til den tyske tradisjonen, var Haakon
Nyhuus. Han hadde på slutten av 1800-tallet vært i
Chicago og tok med seg nye ideer til hvordan man
skulle tenke bibliotek på, da han begynte som sjef
for Deichmanske bibliotek. Bibliotekene skulle først
og fremst «være redskap
for å gjennomføre en
samfunnsforandring,
bondesamfunnet skulle
avløses av et industrisamfunn
med krav om
kompetanse og tilpasning
til nye forhold. Den
amerikanske idéen med
«Free Public Libraries»
passet perfekt som
mønster for våre egne
behov.» 60 Boka skulle
ut til folket, og Nyhuus
eksperimenterte med
parkbiblioteker, bydelsbiblioteker,
og endog
Universitetsbibliotekets ledere
gjennom 200 år
1811 – 1845 Georg Sverdup
1845 – 1863 Fredrik Wilhelm Keyser
1864 – 1869 Paul Botten Hansen
1869 – 1876 Ludvig Daae
1876 – 1922 Axel Charlot Drolsum
1922 – 1953 Wilhelm Munthe
1953 – 1969 Harald L. Tveterås
1970 – 1974 Gerhard Munthe
1975 – 1981 John Brandrud
1981 – 1987 Bendik Rugaas
1987 – 2006 Jan Erik Røed
2006 → Bente Rachel Andreassen
åpne hyller. I løpet av få år tidoblet Deichmanske
bibliotek utlånstallene. 61 Universitetsbiblioteket,
derimot, stagnerte i utlånstallene i årene etter at
biblioteket på Drammensveien åpnet. 62
Årsaken til denne dramatiske forskjellen kan ha
vært at Deichmanske bibliotek nå til fulle ble et reelt
alternativ for den stadig voksende bybefolkningen,
og dermed lettet presset på universitetsbiblioteket.
En annen faktor var at bøkene gikk motsatt vei
på Drammensveien som på Deichmanske – de
trakk seg tilbake til magasinene. Det brukerne på
Drammens veien møtte, var oppslagsverk – som ikke
var til utlån – og kataloger. Ved katalogene var det
veiledningsskranke, og hele denne tjenesten med å
lære opp å bruke katalogene og finne litteratur ble
en stadig viktigere tjeneste. Dette skulle også spare
tid, ved færre feilaktige bestillinger fra brukerne
behøvde man ikke kaste bort mer tid om det ble
fanget opp allerede i startfasen. Så selv om utlånet
ikke økte, vokste antall veiledningsamtaler sterkt i
mellomkrigsårene. 63
Avstanden mellom leseren og boka økte dermed
dramatisk på universitetsbiblioteket,
og
ble en kontrast til de
åpnere folkebibliotekene.
Mens en besøkende i
Heynes og Sverdrups
bibliotek var nærmest
omsluttet av bøker,
ble kunnskapen som
bøkene nå voktet som
en skatt, representert
gjennom katalogkortene
og ekspertisen som tok
hånd om kortene. Selve
bøkene ble voktet som
en nasjonalskatt, og
personalets arbeidssal
ble da også planlagt som «amerikansk banksystem
med glasboks for hver funktionær», der «publikum
overalt er under kontrol» og «enhver ukontrollert
adgang til magasinene fra publikums side er
utelukket». 64 En bankbygning med skranke som
betjente kundene, samtidig som verdiene lå godt
sikret bak området der selve kundebehandlingen
foregikk.
Først med delingen av samlingen på Drammensveien
i et nasjonalbibliotek og et universitetsbibliotek
Fra tollboden i København til kartotektempelet i Drammensveien
• 41