Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

Først tre år seinere kom initiativet til det som seinere
skulle bli BIBSYS. Initiativet kom da ikke fra biblioteket
selv, men fra en bibliotekvenn og kulturinteressert
direktør i SINTEF/Trondheim — Karl Stenstadvold
— en sentral person i norsk forskningsmiljø og med
gode kontakter til departementet. Den første prosjektlederen
i BIBSYS, Ingeborg Sølvberg, skriver:
It all started in 1970. The Director of SINTEF, Karl
Stenstadvold, took an initiative to investigate how
computers could be used in the daily routines of the
library at NTH. 12
Initiativet ble tatt overfor Regnesenteret ved NTH
(RNTH), ikke biblioteket.
En liten sidebemerkning: seinere var Per Ongstad
på møte i Virksomhetskomitéen ved NTH for å få
NTH til å ta samme ansvar for utviklingen av biblioteksystem
som det ble gjort ved Danmark tekniske
universitet og Kungliga tekniska högskolan i Sverige.
Arbeidet ved RNTH hadde pågått en god stund med
systemanalyse og det hadde produsert mange dokumenter,
men Ongstad mente at de måtte komme i
gang med den konkrete utviklingen 13 .
Samkatalogen for periodika
Tilbake til UB: Det var et sterkt ønske om å ta EDB
i bruk, men stor usikkerhet rundt hva man skulle
starte med. Ønsket om utredning viser dette.
Sjefene for de større norske fag- og forskningsbibliotek
hadde i juni 1965 vedtatt at det skulle
lages en samkatalog over løpende periodika innen
økonomi. Det var ikke sagt noe om hvordan den
skulle produseres. Manus til katalogen ble utarbeidet
og lå klart for tradisjonell bokproduksjon 1.juni 1966.
Så skjedde dette: I desember 1966 publiserte
UBO en samkatalog for periodika innen økonomi 14 .
Trykkegrunnlaget var laget ved hjelp av EDB.
Bernhardt skrev i forordet blant annet:
Materialet er overført til hullkort, og det sterkt
reduserte antall typer har, som man vil se, voldt visse
vanskeligheter. Til gjengjeld gjør denne teknikk det
mulig for Norsk Samkatalog hurtig å levere dem som
ber om det, lister over f.eks.:
1. hvert enkelts biblioteks bestand,
2. titler og bestand innen fagområdene:
a. samfunnsøkonomi
b. markeds- og konjunkturrapporter, mellomrikshandel
c. handel og markedsføring, reklame
d. kooperasjon
e. transportøkonomi
f. enkelt råstoffs, produkts eller bransjes økonomi
g. regnskaps- og revisjonsvesen, databehandling
h. finans-, bank- og kredittvesen
i. planlegging (område-), økonomisk geografi
j. bedriftsøkonomi, «management»,
3. en hvilken som helst kombinasjon av ovennevnte
muligheter
I løpet av høsten 1966 hadde altså Ongstad i sitt timebaserte
UB-engasjement laget et system for å produsere
papirutskrift fra hullkort som et eksperiment.
Slik så den første EDB-produserte bibliotekkatalog
dagens lys i Norge. Den ble produsert på datamaskinen
IBM 1620 og brede datamaskinutskrifter ble
avfotografert, forminsket og trykket, se illustrasjon
s. 125. Katalogen omfattet 743 titler og 51 bibliotek.
Utskrifter ble distribuert til deltakende bibliotek
og andre. Den umiddelbare nytteverdien av dette
produktet var åpenbar og sikkert hovedgrunnen
til at innretningen skiftet fra retrievalapparat for
Matematisk bibliotek til Samkatalogen for periodika
i sin helhet. Det var sannsynligvis ikke vanskelig å
overbevise NAVF om stipendmidlene kunne brukes
til å videreutvikle denne katalogen.
Per Ongstad startet med å se på muligheten
for mekanisert produksjon av Samkatalogen
124 • Universitetsbiblioteket 200 år