Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Eksempel på løpeseddel, bakside.<br />
Kortproduksjon – løpesedler<br />
Det ble på 1900-tallet klart at et så stort bibliotek<br />
som universitetsbiblioteket hadde problemer med en<br />
omfattende produksjon av katalogsedler som foregikk<br />
for hånd og etter hvert også på skrivemaskin,<br />
og man var på utkikk etter en mer mekanisk måte<br />
for mangfoldiggjøring av sedler/kort. I 1931 ble<br />
løsningen funnet: en maskin – Adrema – som var<br />
tatt i bruk i 1929 i biblioteket ved Technisches<br />
Hochschule i Berlin. Systemet virket som en slags<br />
ombygget adresseringsmaskin, og er beskrevet av<br />
Albert Predeek 28 i en brosjyre fra 1930, 29 og i en<br />
artikkel av Hanna Lund i festskriftet til Wilhelm<br />
Munthe. 30 Med dette utstyret kunne man fremstille<br />
flere identiske kopier av katalogkort. Systemet gikk<br />
ut på at man preget katalogteksten på små blyplater,<br />
og disse ble brukt for trykking av kort i ønsket antall.<br />
Platene kunne «glattes ut» og benyttes flere ganger.<br />
Overbibliotekar Wilhelm Munthe foretok en<br />
studietur til Berlin i 1931 for å se nærmere på kortproduksjonen.<br />
Dette besøket førte til anskaffelse av<br />
Adrema, som ble tatt i bruk høsten 1931. Derved var<br />
også de håndskrevne sedlers tid forbi. Katalogsjefen<br />
Hanna Lund var en viktig pådriver for å få innført<br />
systemet i biblioteket. Adrema ga mulighet for å<br />
produsere mange kort med likelydende tekst, både<br />
som sedler til HKI og på normalkort. Man kunne nå<br />
utgi den årlige tilvekstlisten på en enklere måte enn<br />
før. I tillegg kunne man produsere spesialkataloger<br />
og bibliografier. Adrema var også egnet for å lage<br />
oversikter over hva som var sendt til bokbinder og<br />
kunne benyttes til fremstilling av mindre formularer<br />
i biblioteket.<br />
Platene som ble benyttet for preging, ble oppbevart<br />
etter løpenummer (dvs. etter bøkenes tilvekstnummer)<br />
og kunne lett hentes frem for rettelser.<br />
Med Adrema innførte man løpeseddelen som<br />
fulgte boken i katalogprosessen. Løpeseddelen var<br />
en lang og smal seddel (9x25.5 cm) der katalogisator<br />
skrev inn katalogteksten på venstre side. Dette<br />
fungerte som manus for Adrema. På seddelen var<br />
plassen til høyre på den blanke, siden for prøvetrykk.<br />
Det som ikke skulle preges, ble angitt med blyant,<br />
for eksempel henvisninger som måtte «heades»<br />
på kortene etterpå. På forsiden av seddelen måtte<br />
man angi antall kort som skulle produseres til de<br />
forskjellige kataloger i biblioteket og til annen<br />
distribusjon. Man brukte betegnelsen «signaler»<br />
112 • Universitetsbiblioteket 200 år
Change language