Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

våren 1813. Her hadde man altså allerede samlet over
50.000 bind. Universitetsbiblioteket i København
hadde da knapt 70.000 bind, fordelt på mange små
samlinger, men de kunne selvfølgelig støtte seg på
det store kongelige biblioteket, som var blitt åpnet
for publikum i 1793, med rundt 250.000 bind. 15
I juni 1813 kom han til Christiania, men hadde
ikke fått med seg annet enn personlig utstyr og
bøker. Napoleonskrigene raste i Europa, og England
hadde blokade i Kattegat. Høsten 1813 startet
undervisning en i Christania, men uten noen bøker.
Kollegiet ved det norske universitet forsøkte å bruke
sine kontakter ved The Royal Society i London i
forsøk på å få dispensasjon fra blokkaden, men
lyktes ikke. 24. januar 1814 ba kollegiet Frederik VI
om å sende bøkene så snart det skulle bli en kort
våpenhvile «eftersom vistnok derved den vigtigste
Hindring for Universitetet vilde være overvunden».
Dessuten hadde kong Frederik avstått Norge til
Sverige ved Kielfreden 14. januar, noe som nok
dempet interessen for å få bøkene fraktet til Norge.
Den politiske situasjonen gjorde også at Sverdrup
ikke fikk gjort noe med bokkassene i København. Han
ble innkalt til stormannsmøtet på Eidsvoll 16. februar
1814, og i hendelsene fram mot 17. mai ble han en av
hovedaktørene. Han var med på å utarbeide et eget
grunnlovsforslag, og var med i redaksjonskomitéen
for den endelige versjonen. Det skal ha vært Sverdrup
som ga Christian Frederik leksjoner i statsfilosofi,
og sørget for at han gikk med på å la folket velge seg
en konge. Han ble Riksforsamlingens president 17.
mai, den første som underskev den nye grunnloven,
og var leder for delegasjonen som kunngjorde for
Christian Frederik om at han var valgt til Norges
konge.
Etter at at han erklærte Riksforsamlingen for
hevet 19. mai, trådde han imidlertid i en tid tilbake
fra rikspolitikken. I stedet for å stille som kandidat
til det overordentlige Storting som vedtok unionen
med Sverige høsten 1814, dro han til København
for å få fraktet bokkassene som ennå stod på tollageret.
I København fikk han ingen hjelp «på grunn
av politiske forhold», som han skriver i sin reiseberetning
av 20. oktober 1814. 16 Kong Frederik reiste
dessuten til Wienerkongressen 5. september, og var
ikke tilbake i Danmark før i slutten av mai 1815.
Sverdrup fikk likevel fraktet 19 store kasser – rundt
6.000 bind – med seg på hjemreisen, med de mest
nødvendige bøker for teologistudiet, noen juridiske,
filologiske og litteraturhistoriske bøker, samt bøker
han fikk kjøpt mens han oppholdt seg i byen. Han la
selv ut for bøkene og frakten fra tollageret til havnen,
noe han måtte be om å få refundert. 17
I sin beretning skriver han også at han må «udbede
mig anviist et Værelse i Moestues Gaard, eller hvor
Kollegiet finder det for godt, i hvilket jeg kan opstille
Universitetets lille Bogsamling, for at den strax,
saasnart Bøgerne ere indbundne kan vorde benyttet
af de Studerende. Nogle Boghylder, et Bord og et Par
Stole maatte vel ogsaa til Bibliotheket anskaffes.» 18
Moestues gård, på hjørnet av Kirkegata og Karl
Johans gate, ble da også det første bibliotekslokalet
for det norske biblioteket. Universitetet leide ti rom
i denne gården, men biblioteket fikk kun den store
salen og to store rom ved siden av. Snart etter lå
bøkene strødd utover – kassene var blitt fuktige på
overfarten og Sverdrup var redd for skader. Det ble
ikke satt av mye ressurser til innbinding i den første
tiden, men to studenter fikk i oppdrag å katalogisere
og stille opp bøkene. Det ble også laget et eget stempel
for biblioteket. I februar 1815 var så biblioteket klar
til utlån av sin lille samling.
Det lille lokalet var imidlertid ikke egnet for et
større bibliotek, og da bokkassene fra København
endelig ankom Christiania 16. juni 1815, ble det
hele satt i kasser i et magasin på Akershus festning.
Av frykt for fukt og rotter ble det hele flyttet til et
annet magasin høyere opp i festningen. 19 I mellom-
30 • Universitetsbiblioteket 200 år