Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

tradisjonell kinesisk innbinding, tibetanske ark med treplater,
palmeblad eller lignende. Bøkene, som ikke passet
inn i UBs vanlige hyller, ble etter hvert samlet på ett sted.
Etter hvert omfattet Østasiatisk samling også materiale på
vestlige språk om østasiatiske forhold. Ved opprettelsen av
Østasiatisk institutt ved UiO tenker vi på UB-samlingen
og instituttsamlingen samlet som «østasiatisk samling»
Første del av artikkelen er en historisk oversikt over østasiatisk
samling med fokus på kinesisk, mens siste del er
en gjennomgang av eldre japansk materiale i samlingen.
2. Ad Adolf Fonahn, se nedenfor.
3. Oslo og London. Publikasjoner fra Universitetets Myntkabinett.1.
4. Gavene fra Holmboe og Hiortdal vet vi mindre om.
5. For fyldig informasjon om misjonær Sørensen og hans gave
kan henvises til Per Kværnes bok A Norwegian traveller in
Tibet. Theo Sørensen and the Tibetan collection at the Oslo
University Library. New Delhi 1973.
6. I et utkast til historien om Østasiatisk institutt skriver
professor Henry Henne i «Litt omkring tilblivelsen av ØI
og min rolle i den forbindelse», august 1994, at Fonahn i
1920-årene underviste i kinesisk og « hadde sørget for at
UB anskaffet en del litteratur av sinologisk art». (Nasjonalbiblioteket,
Håndskriftsamlingen, Ubehandlet 182, Henry
Henne, 2002:51.)
7. Av to hyllelister fremgår det at Østas. I besto av bøker på
kinesisk, japansk og orientalske tekster under 50 cm., og
Østas. II besto av tibetanske tekster «som ikke tilhører
Sørensens samling, og andre orientalske tekster» over
50 cm.
8. Eksempel: ‘Leksika: Hs 361 – 739’. En gang før 1966 gikk
man for tilvekst over til bruk av Hs: (m/kolon), da systemet
uten kolon var på vei til å bli brukt opp. For enkelhets skyld
vil vi her kun skrive Hs.
9. Ved Indo-iransk institutt.
10. Eksempel: ‘Db 32: Ordbøker, klassisk kinesisk’.
11. Dunhuang-tekster: hovedsakelig eldre buddhistiske tekster
funnet i huletempler i Dunhuang.
12. Edo (1868-1912), Meiji (1912-1926), Taisho (1912-1926).
13. Han kalte seg «Oliver Smith». Han var nordmann og ansatt
som los i japanske farvann. (Studies: honouring the centennial
of Universitets etnografiske museum, Oslo 1857-1957,
s. 113).
14. Det finnes ca. 500.000 verk fra Edo-perioden i dag. Ca. 50%
i USA, ca.25% i Japan og ca. 20% i Europa.
15. Vincent van Gogh er en av mange som fikk inspirasjoner
fra japanske tresnitt.
16. Under Edo-perioden hadde Japan ikke offisiell kommunikasjon
med vesten. Kun nederlanske forretningsfolk kom inn
Japan under streng kontroll. Shôgun så misjonærvirksomhet
som en koloniseringsprosess, dermed var kristendommen
strengt forbudt i Edo-perioden. Da Meiji-perioden startet
1868 åpnet kommunikasjon med Vesten, og Japan startet
moderniseringen i raskt tempo.
17. UB har kun det første bindet av Yama no sachi, 1765. Verket
er opprinnelig et to-binds verk.
18. Tidligere form for «haiku».
19. Det skrives også som Ka-i, Kwai, Kwa-i, Kwa-wi
20. Ontleedkundige Tafelen, oversatt fra tysk til nederlansk av
Geradus Dicten i 1734.
21. Utgitt på tysk i Danzig (Gdansk).
22. En henrettet forbryter ble obdusert. Selve obduksjonen ble
utført av en som tilhørerte «eta»-klassen, et av de nederste
samfunnslag.
Universitetsbibliotekets Østasiatiske samling
• 151