Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

Universitetsbibliotekets gamle kataloger
Berit Timm Marcussen
Denne artikkelen er en orientering om universitetsbibliotekets
gamle samlinger og kortkataloger, med
spesiell omtale av den gamle alfabetiske hovedkatalogen
over utenlandsk litteratur (HKI) og veien frem
til digitalisering av denne. Under arbeidet med digitalisering
av HKI så jeg at det var mye som var skrevet
om bibliotekets historie, men at den bibliotekstekniske
siden var mer fragmentarisk behandlet. Hensikten
med denne artikkelen har derfor vært å samle og
bevare denne delen av bibliotekshistorien og kunne
se det i sammenheng med det universitetsbiblioteket
vi har i dag. En del bibliotekstekniske ord og uttrykk
som tidligere var kjent og flittig benyttet, men som i
dag er ukjent for mange, presenteres også i teksten.
Oppstilling av samlingene
Vi vet lite om hvordan bøkene var oppstilt i tidlige
år. Verken bøker eller katalogsedler var påført
opp stillingssignatur, men antakelig ble de ordnet i
grove faggrupper med en alfabetisk ordning innen
hver gruppe. I 1828 ble det vedtatt å stille opp
bøkene i 12 hovedklasser, der gruppene ble gjengitt
med signaturene I-XII. Innen hver klasse ble
bøkene ordnet alfabetisk. Den faglige inndelingen
var i hovedsak basert på en klassifikasjon utformet
av Johann Samuel Ersch i hans verk «Handbuch
der deutschen Literatur …» 1 En slik systematisk
ordning, omtalt som «bevegelig oppstilling», var
en plasskrevende løsning, ettersom den forutsatte
plass til tilvekst etter hver gruppe. Siden det ikke
var angitt oppstillingssignatur verken i katalog
eller i bok, forutsatte det at personalet hadde god
kunnskap om hvor bøkene var oppstilt i biblioteket.
Samtidig var det viktig at de kunne sette bøker som
hadde vært i bruk tilbake i hyllene i sin riktige faglige
sammenheng. Det ble etter hvert som biblioteket
Universitetsbibliotekets gamle kataloger
• 103