Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

Planer og utvikling på den tiden må forstås ut fra
de materielle og teknologiske forutsetninger som
forelå på det aktuelle tidspunktet. Det var umulig
da å forutse at 80% av Norges befolkning skulle være
koplet til Internett 40 år seinere.
Spørsmålet om bruk av EDB var derfor først og
fremst knyttet til å rasjonalisere manuelle rutiner i
biblioteket og å få til enklere produksjon av kataloger
for å distribuere dem i ulike fysiske formater.
Det har lenge vært et mål for bibliotekene i verden
at en bok bare skulle katalogiseres én gang. Målet er
ikke knyttet til bruk av EDB. Utveksling av katalogdata
kunne foregå med den teknologien som forelå,
f.eks. katalogkort:
I prinsippet er det meningen at den katalogmessige
informasjon som fremkommer ved registrering av
et verk til nasjonalbibliografiens (bokfortegnelsens)
manuskript, straks skal gå videre til LC [Library of
Congress] som på grunnlag av dette fremstiller ka -
talogkort for distribusjon til amerikanske bibliotek
og samarbeidende bibliotek i utlandet. For tiden
pågår forhandlinger om den form dette samarbeidet
skal få mellom LC og UB Oslo for den norske
litteraturs vedkommende, men allerede siden april
i år har vi fra LC mottatt ca 2 200 katalogkort for
like mange nyutkomne verker registrert i Bristish
national bibliography, der samarbeidet med amerikanerne
er i full gang. Denne avlevering vil fortsette
og bli utvidet etter hvert som LC får avtale i stand
med andre land. Det er klart at disse kort, om de
mottas tilstrekkelig tidlig, ikke bare vil være til stor
nytte ved bestilling og aksesjonering, men praktisk
talt også redusere den beskrivende katalogisering
til en kontorrutine. 7
Tveterås var aktiv internasjonalt og hadde sikkert
føling med nye retninger. Bernhardt fulgte godt med
i faglitteraturen. Sammen skjønte de nok at en ny tid
var i emning. Men hvordan skulle dette gripes an
Hvor skulle man starte
På dette tidspunktet var forholdene i Norge
slik at alle anskaffelser av datautstyr med kostnad
utover et visst beløp skulle godkjennes av sentrale
myndigheter (Statens EDB-råd i Rasjonaliseringsdirektorat
– R-direktoratet). Kostnadssatsen var satt på
et nivå som gjorde selv innkjøp av en punchemaskin
for registrering på hullkort til et problem. Statens
politikk var å satse på sentraliserte løsninger. Få
store maskiner plassert rundt omkring skulle dekke
behovet for mange institusjoner.
Et naturlig startpunkt var derfor å ta utgangspunkt
i den datamaskinen som allerede fantes ved
Universitetet i Oslo, en IBM 1620 som ble brukt til
numerisk analyse. Et vesentlig problem var at bruk
av slikt utstyr krevde kompetanse UB ikke hadde.
Den måtte skaffes.
Universitetsutbyggingen på Blindern var i full
gang. Matematisk institutt og bibliotek befant seg
foreløpig i det som nå heter Lucy Smiths hus (tidligere
Administrasjonsbygningen), men var på vei over til
sitt eget bygg, Niels Henrik Abels hus (Matematikkbygningen).
Våren 1966 tok katalogsjef Børge Bernhardt i for -
ståelse med Tveterås kontakt med Per Ofstad som var
leder for det som den gang het Matematisk institutt,
Avdeling D, Numerisk analyse, Det elektroniske
regneanlegg.
Bernhardt ville ha tak i en person som kunne
programmere datamaskiner. Ofstad satte ham på
sporet. På lesesalen satt en person som arbeidet
intenst med hovedoppgaven han skulle sluttføre
dette vårsemesteret. Han hadde selv lært seg bruk
av datamaskinen for løse problemer i tilknytning
til hovedoppgaven i matematikk. Studenten het Per
Ongstad.
I samtale med Bernhardt viste Ongstad interesse
for problemstillingen, men han kunne ikke sette av
Pionerer og gründere
• 121