Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

etasje i Niels Treschows hus. Samme år åpnet også
Sophus Bugges lesesal, en felles lesesal for grunn- og
mellomfagstudenter ved HF, med 700 leseplasser. I
1963 var de fleste av instituttene samlet på Blindern
med definerte rom for boksamlingene sine og med
leseplasser for hovedfagstudentene. Bibliotektjenesten
ved Det historisk-filosofiske fakultet var etablert. I første
omgang hadde den også ansvaret for samlingene i SVog
TF-instituttene, men disse ble etter hvert utskilt til
egne bibliotektjenester – SV i 1966, TF i 1970.
De organisatoriske rammer
Rammen for bibliotektjenestens oppgaver var nedfelt
i «Regler for fakultetsbibliotekarer». 1 Fakultetsbibliotekarene
skulle møtes regelmessig med overbibliotekaren,
og ved revisjon av reglene i 1971 fikk
de møterett i fakultetsrådet, dog uten stemmerett.
Dette var viktige rettigheter i forhold til å bli hørt,
og til å få og gi informasjon om utvikling og planer.
Fakultetsbibliotekaren hadde det øverste ansvaret
for alt bibliotekarbeid ved fakultetet. Med så mange
HF-institutter å forholde seg til ble det imidlertid
etter hvert behov for å ha et rådgivende organ for
behandling av prinsipielle problemer vedrørende
lesesalene, innkjøpspolitikk og utvikling av litteraturtjenesten.
Etter forslag fra UB opprettet Fakultetsrådet
ved HF i 1976 et Utvalg for biblioteksaker
med retningslinjer som ble revidert i 1978 etter ønske
fra utvalget. Ifølge de reviderte retningslinjene skulle
utvalget bestå av åtte medlemmer fra forskjellige
fagområder og med fakultetsbibliotekaren som
sekretær. Formannen ble valgt blant medlemmene.
Fakultetsrådet bestemte samtidig at alle institutter
av en rimelig størrelse skulle opprette bokkomitéer
hvor også instituttbibliotekaren (med ansvar for de
enkelte instituttsamlinger) og UBs fagreferent 2 skulle
være medlem. I årene fremover ble denne strukturen
en viktig støtte for bibliotekets utvikling. Særlig var
utvalgslederne gode og lojale samarbeidspartnere.
Den økonomiske strukturen var to-delt, med UB
som ansvarlig for tildeling av midler til lønn, drift
og litteraturanskaffelse i bibliotektjenesten, mens
fakultetet tildelte midler til Sophus Bugges lesesal for
kjøp av pensum- og sekundærlitteratur samt teknisk
utstyr. Utgifter til bøker og tidsskrifter til instituttbibliotekene
ble dekket av instituttenes budsjetter,
mens UB dekket alle utgifter til den bibliotektekniske
behandling. Instituttenes lesesalsinspektører ble
lønnet av Universitetet sentralt.
Intern organisering
Etter at de nye bygningene på Blindern sto ferdig i
begynnelsen av sekstiårene kunne fakultetet samle de
fleste av sine institutter der. Hvert institutt hadde nå
et instituttbibliotek som besto av en hovedfagslesesal
der sentrale bøker og stod oppstilt, samt bokmagasiner
enten direkte i instituttet eller i kjellermagasiner, ofte
begge deler. Alt i alt betjente bibliotektjenesten ca. 30
institutter. Arbeidet ble organisert dels gjennom den
såkalte instituttjenesten, dels gjennom fellestjenester
som utlån/veiledning, innkjøp og katalogisering.
Instituttjenesten besto av instituttbibliotekarer
som fungerte som kontaktperson mellom instituttet
og bibliotektjenesten. De deltok i bokkomitéenes
møter, klassifiserte den innkjøpte litteraturen (ofte i
samarbeid med instituttets fagpersoner), ga veiledning
til studentene og fulgte opp lesesalsinspektørene
(hovedfagstudenter som på timebasis sørget for å
holde ro og orden). Flere av instituttbibliotekarene
var cand.mag med fag innen instituttets fagkrets.
Gjennom årene fikk de et nært og godt forhold til
instituttene og deltok i en viss grad i den faglige
virksomheten i form av utarbeiding av bibliografier
og i utstillingsvirksomhet.
Biblioteket ved Oldsaksamlingen hadde fra begynnelsen
en av de største boksamlingene og var på flere
måter i en særstilling. Ettersom museet aldri ville
bli flyttet til Blindern ble biblioteket behandlet som
Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek
• 59