Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

Rådhusgaten 19, Universitetsbibliotekets første lokaler.
ved Christiania torv ble ikke ansett som ideell for et
bibliotek. Særlig var man bekymret for brannfaren.
Huset lå for tett inntil annen bebyggelse. Innredningen
var også lite velegnet for et bibliotek, og det
var begrenset hvor stor samling den kunne gi plass
til. Huset står fortsatt i Rådhusgaten 19 og er i dag
lokale for Oslo Kunstforening og Kafe Celsius. Etter
at biblioteket flyttet ut, ble bygningen blant annet
brukt til militært sykehus og senere kommunale
kontorer.
Det ble tatt en rekke initiativer for å skaffe permanente
lokaler til universitetet, til undervisningsrom,
museumssamlinger, laboratorier og bibliotek. Ombyggede
privatboliger kunne ikke være tilfredsstillende
i lengden. Hus til universitetsbibliotek var det aller
første byggeprosjektet som universitetet tok opp. I
1817 ble det tilkalt en arkitekt fra København, som ble
bedt om å utarbeide planer for et universitetsbibliotek.
Arkitekten fra København – nordmannen Peter
Jessen – fikk seg utpekt en tomt som regjeringen
hadde skaffet til universitetet. Denne tomten lå på
den motsatte siden av Christiania torv, nedenfor
Akershus’ murer, på Kontraskjæret. Navnet kom fra
befestningskunstens franske terminologi – contreescarpe.
Kontraskjæret hadde vært helt oppfylt av
de ytre forsvarsverkene for Akerhus – det skrånende
forterrenget som i den samme terminologien kaltes
glacis. Det var besluttet at Akershus skulle nedlegges
som aktiv festning, og forverkene skulle fjernes og
gi plass til byggegrunn for offentlige bygninger.
Universitetet skulle få plass ved siden av hus til
departementene, til Stortinget og Høyesterett, Norges
Universitetsbibliotekets historie i universitetets historie
• 15