Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ønsket å sette sin fot. Vi måtte på beste måte forklare<br />
og vise at vi kunne være til nytte, samtidig måtte vi<br />
ikke insistere på bibliotekfaglig holdbare 1øsninger<br />
om de skulle vise seg å støte på motstand. «To please<br />
and not to tease.» Det ble måten de første årene…<br />
Flytting<br />
Vi flyttet i februar 1968 inn i felles biblioteklokale<br />
i Eilert Sundts hus med samlinger og kataloger<br />
som adskilte enheter for det enkelte institutt.<br />
Men det fantes også personer som så frem til en<br />
helhets løsning på organiseringen av biblioteket.<br />
En av dem var professor Johannes Sandven ved<br />
Pedagogisk forskningsinstitutt, den gang dekanus<br />
og formann i Kontaktutvalget for SV-bygget. Han<br />
så bl. a. betydningen av ett felles biblioteklokale for<br />
fakultetet, og dette har bidratt til den utviklingen<br />
av SV- biblioteket vi senere har fått. Blant flere som<br />
var nyttige for bibliotekets utvikling kan nevnes<br />
kontorsjef Sven Vigger ved Sosialøkonomisk institutt.<br />
Vigger ble nyttig for biblioteket fordi han kjente<br />
fakultetet og universitetet og dets irrganger. Og han<br />
likte å være nyttig. Og det var nyttig for biblioteket.<br />
Vigger hadde også en spesiell form. Særdeles tørr. En<br />
av hans yndlingsreplikker, gjerne som en kommentar<br />
til den sterke demokratiske bevegelse på den tiden,<br />
var: «Av og til – av og til, Pharo, er det det viktigste<br />
at noe blir gjort.» Tross meningsutveksling om<br />
driften av biblioteket og tjenester i fakultetene, lot<br />
universitetsbibliotekets ledelse oss drive bibliotek<br />
som vi mente var riktig. Aldri har vi vært delegert<br />
så mye ansvar som da. Og den gang virket budsjettskrivingen.<br />
Den skaffet oss iallfall arbeidskraft. Det<br />
måtte bare ikke komme klager. Det kan ikke ha<br />
kommet noen av betydning for biblioteket på SV sin<br />
del. Etter hvert vokste både bibliotekets virksomhet<br />
og dets personale. I 1968 var personalet på 12 årsverk<br />
og i 1973 på over 24 årsverk. Utlånstallene var økt fra<br />
omkring 18.000 i 1968 til over 25.000 i 1973.<br />
Viktige endringer<br />
I løpet av disse årene skjedde tre viktige ting. Det første<br />
var at fakultetstjenestene tvang frem et vedtak om at<br />
de skulle være representert i UBs øverste organer. Det<br />
andre var at man i 1973 satte bom for videreutvikling<br />
av biblioteket på personalsiden. Stillingsstopp. Og det<br />
tredje var at man fikk gjennomført en full omkatalogisering<br />
og oppnådde én felles alfabetisk katalog i<br />
SV-biblioteket. Det hadde kostet mye forberedelse.<br />
Gjennomføringen krevde en stor innsats fra personalets<br />
side. Dette var det første skritt mot et virkelig<br />
fakultetsbibliotek etter innflyttingen på Blindern!<br />
Biblioteket viste seg snart å ha for liten plass. I 1976-77<br />
ble arealet utvidet til å omfatte hele 4. etasje i Eilert<br />
Sundts hus. På denne tiden vokste også tanken frem<br />
om at man måtte se samlingene i samfunnsvitenskap<br />
ved fakultetet og universitetsbiblioteket som en<br />
enhet. En av grunnene for denne utviklingen kunne<br />
man finne i de synkende bevilgninger til innkjøp<br />
av litteratur. Samarbeidet med universitetsbibliotekarene<br />
(fagreferentene) på universitetsbiblioteket om<br />
innkjøps koordinering begynte å utvikle seg.<br />
I slutten av 1970-årene begynte biblioteket virkelig<br />
å fø1e at et bibliotek oppdelt i instituttsamlinger var en<br />
umulig modell i praktisk arbeid (eksempelvis måtte<br />
man lete i syv kalaloger og syv boksamlinger etter én<br />
og samme bok). Til tross for korridorvirksomhet om<br />
problemet måtte man vente med det endelige fremstøtet<br />
til brukerne begynte å føle det samme.<br />
Helt siden begynnelsen av 1970-årene hadde det<br />
pågått et stille arbeid med å finne et klassifikasjonssystem<br />
som passet til de samfunnsvitenskapelige<br />
fagene. I 1979 begynte man å konsentrere sin<br />
oppmerksomhet om Dewey klassifikasjonssystem.<br />
Arbeidet med å over bevise instituttene om nødvendigheten<br />
og nytten av en felles boksamling klassifisert<br />
etter Dewey-systemet tok de neste årene. Da<br />
Fakultetsbiblioteket SV i 1982-83 begynte å klassifisere<br />
sine første bøker etter det nye systemet var det starten<br />
Fra boksamling til bibliotek<br />
• 75
Change language