Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

i 1999, skulle det bli nok bøker til å sikre bøkene
både i Dovrefjell og å ha dem i åpne hyller. Katalogen
kan slås opp i hvor som helst, av hvem som
helst, når som helst. De gamle bøkene fra tollboden
i København er på vei til å bli kapslet inn i fjellet
i Nordland. Likevel kan bøkene som ble flyttet,
gjennom det storstilte digitaliseringsprosjektet til
Nasjonalbiblioteket og Minuskel-prosjektet ved
Universitetsbiblioteket i Oslo, hentes fram og leses
ved noen fingerbevegelser. Verdien av innsatsen
til universitetsbibliotekets medarbeidere på denne
veien er vanskelig å overvurdere – ved å bla gjennom
kortene i HK1 (universitetsbibliotekets gamle hovedkatalog),
som i digitalisert form fortsatt er uunværlig
i søk etter eldre, utenlandske bøker, får man en anelse
av omfanget og omhyggeligheten i dette arbeidet.
Det nitidige arbeidet med innkjøpspolitikk, klassifisering,
katalogisering, merking og bokhenting som
startet beskjedent i tollboden i København, har lagt
grunnlaget for at det er mulig å drive et bibliotek
tilpasset vår tid.
1. Sitert etter A.C. Drolsum, Universitets-Bibliotheket 1811-
1876. Festskrift i anledning af hundredaarsjubilæet, bind
I:1 (Kristiania: Det kgl. Frederiks Universitet, 1911), 1.
2. John Peter Collett, Historien om Universitetet i Oslo (Oslo:
Universitetsforlaget, 1999), 27-29.
3. Drolsum, Universitets-Bibliotheket 1811-1876, 1-2.
4. Palle Birkelund, «Universitetsbiblioteket 1729-1926», Københavns
Universitet 1479-1979, bind IV: Gods, Bygninger,
Biblioteker, redigert av Svend Ellehøj og Leif Grane (København:
Gad, 1980), 388.
5. Nils Johan Ringdal, By, borger og bibliotek: Deichmanske
bibliotek gjennom 200 år (Oslo: Aschehoug, 1985),
15-16.
6. Birkelund, «Universitetsbiblioteket 1729-1926», 384-385.
7. Drolsum, Universitets-Bibliotheket 1811-1876, 2-3.
8. Drolsum, Universitets-Bibliotheket 1811-1876, 2-3; Ringdal,
By, borger og bibliotek, 15.
9. Drolsum, Universitets-Bibliotheket 1811-1876, 17.
10. Anton Fredrik Andresen, Opplysningsidéer, nyhumanisme
og nasjonalisme i Norge i de første årene etter 1814, KULTs
skriftserie 26 (Oslo: Norges Forskningsråd, 1994), 81-88.
11. Ludvig Daae, «Professor Georg Sverdrup», Biografiske meddelelser
om Universitets-Bibliothekets Chefer. Festskrift i anledning
af hundredaarsjubilæet, bind II (Kristiania: Det kgl.
Frederiks universitet, 1911), 1-42; Bredo Berntsen, «Georg
Sverdrup – akademiker, patriot og bibliotekpioner», datert
16.11.2009 www.ub.uio.no/om/organisasjon/uhs/gsh/omgsh/omsverdrup.html
(lest 17.11.2010).
12. Sitert etter Andersen, Øivind, «Georg Sverdrup – en mann
i sin tid», Aftenposten, 3. sep. 1999.
13. Daae, «Professor Georg Sverdrup», 17-18; Collett, Historien
om Universitetet i Oslo, 46-47.
14. Drolsum, Universitets-Bibliotheket 1811-1876, 5.
15. Birkelund, «Universitetsbiblioteket 1729-1926», 395.
16. Drolsum, Universitets-Bibliotheket 1811-1876, 9.
17. Drolsum, Universitets-Bibliotheket 1811-1876, 10.
18. Drolsum, Universitets-Bibliotheket 1811-1876, 10.
19. Drolsum, Universitets-Bibliotheket 1811-1876, 15-16.
20. Drolsum, Universitets-Bibliotheket 1811-1876, 19.
21. Drolsum, Universitets-Bibliotheket 1811-1876, 20.
22. A.C. Drolsum, Om Universitetsbibliotheket: Forslag til en
Omordning af Personalet m.v. (Christiania, 1880), 4-5.
23. Drolsum, Universitets-Bibliotheket 1811-1876, 13-14.
24. Drolsum, Universitets-Bibliotheket 1811-1876, 43-44.
25. Andresen, Opplysningsidéer, nyhumanisme og nasjonalisme.
26. Graham Jefcoate, «Christian Gottlob Heyne and the University
Library at Göttingen as ‘Universalbibliothek’ of the
Eighteenth Century», Library History 14 (1998), 111-112.
27. Jefcoate, «Christian Gottlob Heyne», 113-114.
28. Drolsum, Universitets-Bibliotheket 1811-1876, 35.
29. Drolsum, Universitets-Bibliotheket 1811-1876, 35.
30. Drolsum, Universitets-Bibliotheket 1811-1876, 36.
31. Drolsum, Universitets-Bibliotheket 1811-1876, 36-37.
32. Drolsum, Universitets-Bibliotheket 1811-1876, 39.
42 • Universitetsbiblioteket 200 år