Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

og veiledningsvirksomhet samt diverse kontorer til
forskjellige interne avdelinger og et eget kontor til
fakultetsbibliotekaren. Etter hvert som personalet
økte ble det stadig mer trangt om plassen. Mange
måtte dele kontorplass og det var et stort puslespill
å sikre alle plass. I 1980 lykkes det å «erobre» en
lesesal fra mellomfagstudentene i historie i etasjen
over, under henvisning til at studentene faktisk hadde
et godt tilbud på Sophus Bugges lesesal. Mellomfagslesesalen
ble bygd om til et skikkelig utlånslokale og
hele tjenesten flyttet opp i 2. etasje. Man etablerte der
en såkalt «bokgang», hvor alle bøker som var under
bibliotek-teknisk behandling ble plassert. Innkjøpsavdeling,
katalogavdeling, tidsskriftavdeling og en
rekke personalkontorer fikk også plass der.
Allerede i 1977 ble det forsøkt å bedre adgangen
til Sophus Bugges lesesal fra bibliotekets kontorer
i HF-bygget. Den måtte nemlig foregå via lange,
underjordiske ganger og gjennom tunge branndører,
noe som kunne være både skummelt og fysisk
anstrengende når traller med bøker skulle transporteres.
Biblioteket foreslo å bygge en bro mellom de
to husene for å forbinde lokalitetene som faktisk lå
på samme nivå. Etter mange avslag – både av byggteknisk
og økonomisk art – ble broen fullført i 1997!
Nytt UB-bygg
Opprettelsen av bibliotektjenesten var naturligvis i sin
tid et stort pluss for fakultetets forskere og studenter.
De fikk orden på instituttsamlingene og kvalifisert
hjelp til litteratursøking, men fremdeles var tilgangen
til UBs samlinger omstendelig og tidkrevende. Da
det i slutten av 1960-årene ble utarbeidet planer om
utbygging av UB på Drammensveien ble det derfor
fra HF-fakultetets side ytret sterkt ønske om at
ut byggingen burde finne sted på Blindern. Desverre
førte uenigheten til en uheldig konfrontasjon, med
det resultat at videre planlegging stoppet opp og først
kom i gang igjen etter ca. ti år. I første omgang besto
dette av en plan om et fellesbygg i Gaustadbekkdalen
som skulle tilgodese plassbehovene for både UB, HF
og SV – den såkalte Kjekhuskomitéen. Men heller
ikke denne planen førte frem.
Særlige problemområder
I løpet av de første ti-årene på HF er det to områder
som skiller seg ut som viktige når det gjelder utviklingen
frem mot et helhetlig biblioteksystem:
1. Behov for et edb-system til å håndtere
bibliotek-tekniske rutiner som innkjøp,
katalogisering, indeksering og utlån.
2. Behov for et felles klassifikasjonssystem.
Begge disse områdene medførte store diskusjoner og et
utall av komitéer med bl.a. kartlegging av eksisterende
forhold, kravspesifikasjoner til de nye systemene og
konsekvensanalyser som viktige temaer. Alle var enige
om at det måtte skje endringer, men det var mange
meninger om veien frem til målet. I bibliotektjenesten
ved HF følte man fraværet av enhetlige løsninger meget
sterkt på grunn av de mange instituttbibliotekene med
forskjellige, til dels hjemmelagede klassifikasjonssystemer
og et stort antall kortkataloger å vedlikeholde.
Man deltok derfor aktivt i prøveprosjektene som ble
gjennomført, som for eksempel det tidligere nevnte
KATAKS-prosjektet og senere prosjekter omkring
både BIBSYS og Dewey-klassifikasjon. Det var en
stor lettelse da først Dewey ble vedtatt som felles
klassifikasjonssystem i 1982, og da BIBSYS ble anbefalt
av Kollegiet ved universitetet noen år senere (1987).
Gjennomføringen av disse nye systemene ble dog en
stor og arbeidskrevende oppgave med intens opplæring
og tilpasning til nye arbeidsformer.
Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek
I 1984 ble UBs fremtidige organisering utredet av
universitetets administrasjons- og organisasjons-
62 • Universitetsbiblioteket 200 år