Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

arbeide; trengte han mer stoff, tok han en dag eller
to på UB, …». Innen noen fagområder foregikk en
gradvis oppbygging av fagboksamlinger i fysisk
nærhet til forskning. Det dreide seg imidlertid
lite om en organisert og planmessig fagsamlingsutvikling
i fakultær regi der en samlingsansvarlig
sto bak. Mer velorganisert var bibliotekutviklingen
rundt studentrettede aktiviteter. Professor L. M. B.
Auberts etterlatte boksamling ble i 1895 kjøpt av
venner og forært universitetet, en samling som
dannet studentbibliotekets grunnstamme, og fra B.
Getz’ bo kom en betydelig tilvekst. Antall bøker og
kvaliteten på samlingen på juristenes hovedlesesal
var riktignok økende opp gjennomårene, men noe
fakultetsbibliotek i dagens forstand, var det ikke
snakk om.
Det juridiske fakultetsbibliotek 1956-2006
De første tiår
I 1955 startet Kaare Haukaas kartlegging av Det
juridisk fakultets boksamlinger, og i 1956 ble universitetsbibliotekets
fakultetstjenester formelt opprettet.
Haukaas var UB-ansatt og ble nå tilsatt som fakultetsbibliotekar
på Det juridiske fakultet. Else Frost,
som hadde vært lønnet av fakultetet og allerede hadde
jobbet med katalogisering av litteratur et par år, ble
assistentbibliotekar og Haukaas’ nære medarbeider.
Tidligere hadde Ivar Havig i mange år utført bibliotekoppgaver.
Han sluttet i1955. Fakultetsbibliotekordningen
var basert på bibliotekkontorer innenfor
hvert fakultet med en fakultetsbibliotekar som leder.
Administrativt var og er fakultetsbibliotekene avdelinger
av universitetsbiblioteket. Et underliggende
motiv for opprettelsen av fakultetsbibliotek var at
bibliotekarene og litteraturen skulle være nærmest
mulig forskerne. Studentenes behov i fakultetsbiblioteksammenheng
var ikke viet så stor oppmerksomhet
på denne tiden. UB på Drammensveien, med sine
nærmere 300 arbeidsplasser på lesesal, var helt sentral
når det gjaldt alle studentenes låne- og lesesalsbehov
på 1950-60-tallet. Jusstudenter benyttet også denne
salen opp gjennom årene. I sentrumsbygningene ble
imidlertid stadig flere leseplasser stilt til rådighet,
og etter hvert lesesaler for juridiske studenter alene.
Fakultetets boksamlinger som ikke var integrert i
de enkelte instituttsamlingene, hadde oppstilling i
fellesrom, der glasskapene på Inspektørsalen var
sentrale. Juridiske studenter hadde riktignok et
begrenset lånebehov – studiet forutsatte egne eksemplarer
av pensumlitteratur, noe som dekket det totale
litteraturbehovet for de fleste i studiesammenheng.
Behovet for oppslag i Norsk Retstidende, Rettens
Gang, Forarbeider til lover og til artikler i de sentrale
norske juridiske tidsskriftene kunne dekkes på UBs
lesesal og i sentrums sentrale lesesal. På begge steder
var dessuten en supplerende samling med norsk og
sentral nordisk juridisk litteratur tilgjengelig. Andre
fakulteter forflyttet seg etter hvert opp til Blindern
og Gaustad i takt med utbyggingen der, og juristene
fikk både nye lesesaler og bedre plass til institutter
og bibliotek i sentrum. Domssamlinger, forarbeider
og sentral litteratur ble gjort tilgjengelig på flere
saler, med lesesalsinspektører som lufte- og bokkildekontrollører.
Det var et stort behov for rydding,
sortering, katalogisering, merking og ny oppstilling.
Det som ble definert som instituttlitteratur,
ble katalogisert og merket som institutteiendom.
Samlingen som var felles fakultetseie og litteratur
som var rettet mot studentene, gikk under betegnelsen
lesesalsbiblioteket. Her ble det foretatt en
stor ryddeprosess med katalogisering og merking av
litteratur. Det ble lagt opp til utvikling av en felleskatalog
over alle bøkene som fantes på institutter,
i fakultetslokaler og på lesesaler. Tjenesten med
innlån fra UB på Drammensveien for studenter og
ansatte etter telefonisk henvendelse, ble iverksatt i
82 • Universitetsbiblioteket 200 år