Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Overbibliotekar Fredrik W. Keyser, marmorbyste av Ole<br />
Glosimot 1870, står idag i 1. etasje i Georg Sverdrups hus.<br />
På plaketten kan leses «Reist av låntagere».<br />
1836 var han også stattholder og sjef for den norske<br />
regjering. Med denne mektige mann i ryggen førte<br />
de unge sin kamp frem til en absolutt seier.<br />
I 1845 var Georg Sverdrups universitet til ende.<br />
Den klassiske dannelsens dominans var brutt. Dette<br />
året ble gresk og latin strøket fra anneneksamens<br />
pensum. Forestillingen om vitenskapens enhet var<br />
erstattet av en «moderne» vitenskapsoppfatning.<br />
Disiplinene gikk hver sin vei, med den spesialiserte<br />
forskeren i teten. Sverdrup tok selv avskjed som<br />
bibliotekssjef i 1845. Han hadde beholdt denne<br />
stillingen etter at han gikk av som professor i 1841.<br />
Han hadde søkt avskjed fra professoratet i protest<br />
mot at dikteren Johan Sebastian Welhaven var blitt<br />
ansatt som lektor i filosofi ved hans side. Grev Wedel<br />
hadde trumfet Welhavens ansettelse gjennom mot<br />
Sverdrups iherdige protest.<br />
Ledelsen av universitetsbiblioteket ble overtatt<br />
av Sverdrups mangeårige medarbeider, Frederik<br />
Wilhelm Keyser. Riktignok var det først sagt at han<br />
skulle ha en professor (Sverdrups tidligere protegé<br />
Christopher Andreas Holmboe) som en slags faglig<br />
sjef, men dette falt bort. Keyser var en stillfarende<br />
mann og ikke stridbar som Sverdrup, og det falt ham<br />
nok lettere å fungere som bibliotekets leder i et nært<br />
og smidig forhold til de ulike professorene, enn det<br />
hadde vært for Sverdrup. Ordningen med de to årlige<br />
forslagene fra fakultetene ble beholdt, men Keyser<br />
sørget for å holde så tett kontakt til professorene at<br />
disse formelle ordningene fikk liten betydning.<br />
Derimot ser vi at den innebyggede motsetning<br />
mellom forskning og spesialisering på den ene siden<br />
og oversikt og generelt overblikk på den annen, fant sin<br />
løsning også på en annen måte. Unntaket som var laget<br />
for botanikerne, ble gjort universelt. Alle de forskjellige<br />
vitenskapelige samlinger og institutter som nå bygget<br />
seg opp til å være forskningsinstitutter, begynte å<br />
bygge opp egne, separate boksamlinger, finansiert<br />
over deres egne driftsbudsjetter. Universitetet fikk<br />
på denne måten to forskjellige typer bibliotek: Først<br />
universitetsbiblioteket med dens store samling som<br />
dekket alle fag. Samlingen var vokst til 130 000 bind<br />
frem til han gikk av, mente Sverdrup. Keyser trakk<br />
fra dublettene og kom til 96 000 – pluss en god del<br />
tyske doktoravhandlinger som hverken Sverdrup eller<br />
Keyser fant grunn til å registrere. Dernest det andre<br />
biblioteket – eller rettere sagt de andre spesialboksamlingene<br />
– bestående av instituttenes forskningslitteratur,<br />
som ble oppbevart lokalt.<br />
Universitetsbiblioteket hadde på denne måten<br />
tilpasset seg den endringen i universitetet, dets<br />
organisasjon, funksjon og vitenskapelige grunnlag<br />
som var skjedd fra Sverdrup først ble engasjert til<br />
22 • Universitetsbiblioteket 200 år
Change language