Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
å gi rom til tilvekst. Man måtte ofte skrive om flere<br />
sider av gangen for å få nok plass til nye innførsler,<br />
i tillegg var det vanskelig å finne plass til litteratur<br />
om nye emner. 15 I 1930-årene ble de systematiske<br />
protokollkatalogene oppgitt og videreført i systematiske<br />
fagkataloger på normalkort for F- og H-klassene.<br />
De systematiske protokollene for F og H befinner seg<br />
i dag i de bibliotekene der bøkene er plassert.<br />
Man var allerede i 1920-årene blitt klar over at man<br />
ikke kunne fortsette systematisering etter planene<br />
fra 1880-årene. Nå ble videreføring av systematiske<br />
protokoller for de øvrige faggruppene skrinlagt, og<br />
man gikk over til en enklere løsning – systematiske<br />
fagkataloger på normalkort. 16 Her ble de fleste<br />
systema tiske kataloger tilbakeført til 1880.<br />
Sedlene som ble kopiert til en systematisk katalog<br />
i tidsrommet 1828-1880, ble aldri benyttet. De ble<br />
funnet igjen i biblioteket i 1997 og utgjorde ca. 80<br />
pakker. Her var sedlene ordnet etter fag i alle klasser,<br />
alfabetisk innen hver gruppe, men samlingen er<br />
ukomplett da alt etter bokstaven H mangler. Sedlene<br />
er omtalt i Anne M. Hasund Langballes registrering<br />
av universitetsbibliotekets kataloger fra 1998. 17<br />
Sedlene ble i 2007 gjennomgått og grundig beskrevet<br />
og kommentert av Anne Eidsfeldt. 18<br />
Da Hanna Lund, leder av katalogavdelingen fra<br />
1922-1942, skulle gå av, ble hun bedt om å nedtegne<br />
bibliotekets regler og bestemmelser for systematisk<br />
katalog slik at man kunne videreføre praksisen.<br />
Hun skrev en veiledning som utkom i 1943. 19 Her<br />
presiserte Lund at veiledningen ikke skulle være noe<br />
forbilde for andre bibliotek, den var kun skrevet for<br />
intern bruk!<br />
Emneregister til de systematiske klasser<br />
Det ble utarbeidet et emneregister på kort, omtalt som<br />
generalregister, som var en slags nøkkel til de systematiske<br />
katalogene. Emneregisteret viste til rubrikker i<br />
skjemaet for å lette bruken av systematisk katalog<br />
og ga samtidig klassifikator en kontrollmulighet.<br />
Registeret ble utarbeidet for gruppene G (medisin), Fk<br />
(antropologi), H (filologi), J (Geografi) og K (Kulturhistorie),<br />
mens de andre systematiske katalogene<br />
fikk utarbeidet egne registre på kort, som ble plassert<br />
foran i hver katalog. Nye emner som ble opptatt i en<br />
systematisk katalog, ble rapportert til emneregisteret.<br />
Generalregisteret fantes i to eksemplarer, det ene sto i<br />
publikumsveiledningen i 4. etasje, det andre for intern<br />
bruk i katalogavdelingen i 6. etasje i universitetsbiblioteket<br />
på Drammensveien. Katalogene befinner<br />
seg nå i Nasjonalbiblioteket i Oslo og i Bibliotek for<br />
humaniora og samfunnsvitenskap.<br />
Fra 1952 begynte NA (Norsk avdeling) arbeidet<br />
med en ny systematisk katalog for norsk litteratur. 20<br />
Den var bygget opp etter Deweys klassifikasjonssystem.<br />
I en omtale av katalogen står det «med en<br />
håndbok som stikkordregister». 21 Man kan anta at det<br />
her dreide seg om Arnesens klassifikasjon fra 1949, 22<br />
for alfabetisk emneordsregister på norsk utkom først<br />
i 1963. 23 For å finne frem til eldre litteratur innen<br />
et emne, måtte man benytte Norsk Bokfortegnelses<br />
systematiske register.<br />
Katalogiseringsregler<br />
Den eldste katalogiseringen var temmelig summarisk<br />
når det gjaldt den bibliografiske informasjonen.<br />
Sedlene var sirlig og ordentlig skrevet, men man<br />
fulgte ikke faste regler noe som ga rom for kreativitet<br />
og individuelle løsninger. Personalet hadde lite<br />
bibliotekserfaring og ingen biblioteksutdannelse,<br />
og de eldre lærte opp de yngre. Biblioteksarbeidet var<br />
for mange en midlertidig og litt tilfeldig beskjeftigelse,<br />
som bare tok en del av arbeidsdagen. 24<br />
I omtale av overbibliotekar Ludvig Daae heter<br />
det «De katalogsedlene han skrev, var mer preget av<br />
sterkt temperament enn av skjønnskrift og bibliografisk<br />
nøyaktighet». 25 Faste katalogiseringsregler<br />
kom først inn med «Katalogiseringsregler for den<br />
110 • Universitetsbiblioteket 200 år
Change language