Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

Bibsys starte for østasiatisk samling. I første omgang
gjaldt dette imidlertid kun for vestlig materiale. Først
fra midten av 1990-tallet ble materiale på originalspråk
registrert. Kortkatalogen fortsatte dermed i delvis bruk
i flere år etter beslutningen om overgang til Bibsys.
Kinesiske tidsskrifter ble også innkjøpt i hele
denne perioden. En del tidsskrifter fra perioden
kalt 4.mai-bevegelsen (1919), da talespråkstekster
ble mer vanlig i Kina, ble kjøpt inn antikvarisk eller
i mikrofilm. Under Kulturrevolusjonen ble de få
tidsskrifter som utkom, anskaffet.
1990-2010
På begynnelsen av 1990-tallet ble Østasiatisk Institutt
slått sammen med andre institutt som dekket
Asia og Øst-Europa og ble til Institutt for østeuropeiske
og orientalske studier (IØO). I forbindelse
med dette ble instituttbibliotek og lesesal flyttet
til 11. etasje. For kinesisk befant størsteparten av
samlingen seg etter hvert i magasin i Sophus Bugges
kjeller, mens en god del tekster og referanseverk
stod på biblioteket.
I løpet av 1991 og 1992 utførte Dr. Donald B.
Wagner et viktig arbeid for den kinesiske samlingen.
Med støtte fra Chiang Ching-kuo Foundation
(Taiwan) registrerte Wagner eldre kinesiske bøker fra
Hs-samlingen med tradisjonell innbinding, samt noen
få titler med Østas. I-signatur. For registreringen la
Wagner de fysiske bøkene til grunn. Katalogen «Catalogue
of older Chinese books», samt et supplement er
nå digitalisert og tilgjengelig på nett. Innholdsmessig
består postene i katalogen av filosofiske og litterære
kinesiske tekster, oversettelser av Det nye testamentet
og enkelte lærebøker og leksika.
Beslutningen fra 1992 om et nytt Bibliotek
for humaniora og samfunnsvitenskap førte til
et omfattende konverteringsarbeid til BIBSYS,
Konverte ringsprosjektet 1993-1998. En svakhet
med BIBSYS var at det ikke var, og er, mulig å legge
inn poster på originalspråk, kun latinske bokstaver
i transkripsjon. Særlig for kinesisk er dette en stor
ulempe da det kinesiske språket har mange homonymer
og det er spesielt vanskelig å skille personnavn
fra hverandre med mindre man ser tegnene.
Tilvekst ble opprettholdt på samme områder som
tidligere, det vil si språk, litteratur, samfunn og kultur.
Men i og med at det fra 1990-tallet ble enda sterkere
fokus på Kinas samfunn og politikk ved instituttet,
både i undervisning og forskning, resulterte det i
noe økning i innkjøp på disse fagfelt. Samlingen ble
utvidet angående kinesiske minoriteter, særlig fra
Yunnan-provinsen i Sørvest-Kina, kinesisk antropologi
og buddhisme.
Siste halvdel av 1990-tallet utarbeidet Koen
Wellens en nyttig annotert bibliografi for den
kinesiske samlingen, «Sinological Reference
Works in the Oslo University Library». Det er en
bibliografi over trykte bibliografier og referanseverk
i samlingen med kommentar om hvert verk samt
oppstillingssignatur. Bibliografien ble en periode
mye benyttet på bibliotekskurs for studentene.
I 1999 ble det nye Bibliotek for humaniora og
samfunnsvitenskap, Georg Sverdrups hus, åpnet
for brukerne. Samlinger som var mer spesielle,
og/eller ikke basert på vestlige språk eller alfabet,
var plassert for seg i 4. etasje, Mesaninen. I tillegg
til de østasiatiske samlingene – kinesisk, koreansk,
japansk og tibetansk – ble også papyrussamlingen,
klassisk filologi, altaisk, indo-iransk, kaukasisk,
semittisk og annet orientalsk plassert her. Østas.
I, Østas. II, eldre Hs-skrifter (samt noe eldre
japansk materiale, Hk) og de tibetanske skriftene
ble plassert i egne låsbare glasskap. For kinesisk ble
instituttsamlingen (D…) og UB-samlingen (Hs…)
oppstilt på ulike reoler. Store deler av den kinesiske
samlingen fikk imidlertid ikke plass i Mesaninen
og ble, for det meste uregistrert i BIBSYS, plassert
i ulike kjellermagasin.
146 • Universitetsbiblioteket 200 år