Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Alle tre ble rekruttert gjennom stillingsannonser<br />
og oppslag i Blindern-miljøet. Her var det bare<br />
realister (Ongstad inkludert).<br />
Inntil 1969 hadde overbibliotekar Harald Tveterås<br />
også oppgaven å være «Statens konsulent for de<br />
vitenskapelige og faglige biblioteker». Denne nasjonale<br />
funksjon ble i 1969 skilt ut fra UB og Riksbibliotektjenesten<br />
(RBT) ble opprettet. Tveterås ble Norges<br />
første Riksbibliotekar.<br />
Tveterås tok med seg Ongstad som UB var meget<br />
avhengig av i forbindelse med EDB-utviklingen. Det<br />
ble derfor inngått en avtale mellom RBT og UB om<br />
å bruke Ongstad som konsulent i 40% stilling inntil<br />
UB kunne ivareta oppgavene på egenhånd. Hans<br />
oppgaver skulle være 20 :<br />
• å ha ansvar for og lede samkatalogens databehandling<br />
• å gi råd ved rekruttering, seleksjon og utvikling<br />
av EDB-kyndig personale ved biblioteket<br />
• å gi råd i saker som bør belyses fra bibliotekmekaniseringssynspunkt<br />
• å delta i Kapelrudkomitéens arbeid<br />
• å lede og planlegge veiledning av hovedfagsstudenter<br />
Arbeidet med å bygge opp databehandlingsgruppen<br />
fortsatte uavhengig av Kapelrud-komitéens arbeid<br />
blant annet med rekruttering av EDB-faglig personale<br />
og driftspersonale og endte opp med formell<br />
etablering av Planavdelingen i 1972 med Tor<br />
Blekastad som leder. Han tok seg av arbeidet med<br />
generell planlegging, mens resten av personalet<br />
utviklet og drev systemene.<br />
Ongstad fortsatte nå i RBT og løftet arbeidet og<br />
idéer fra UB opp på nasjonalt plan ved sitt virke<br />
som initiativtaker til og leder av programmet Norsk<br />
dokumentdata (DD).<br />
MARC, ISBD og NORMARC<br />
Våren 1969 planla Tveterås, Bernhardt, Erling<br />
Grønland og Ongstad en studietur både til British<br />
Library og Library of Congress. Det siste stedet skulle<br />
besøkes for å bli orientert om MARC-systemet 21 .<br />
Det er et format og et system for å lagre og distribuere<br />
maskinleselig bibliografisk informasjon. Det<br />
ble oppfunnet ved Library of Congress på slutten<br />
60-tallet.<br />
Turen ble ikke noe av, men bibliotek i Storbritannia<br />
og Tyskland ble besøkt (i det minste av<br />
Ongstad) for å studere erfaringer med bruk av<br />
EDB.<br />
Det ble tidlig klart at MARC-formatet måtte<br />
brukes. MARC II fortonte seg som en åpenbaring<br />
for dem som hadde arbeidet med fastlengde-informasjon<br />
på hullkort. Her var det mulig på en enkel<br />
måte å strukturere bibliografisk informasjon med<br />
variabel lengde på detaljnivå og i meget kompakt<br />
form noe som var viktig både fordi diskplass var dyr<br />
og lesing fra disk måtte minimaliseres for å spare<br />
responstid.<br />
Det var klart at UBO måtte basere sin bibliografiske<br />
virksomhet på dette formatet, både for produksjon<br />
av egne bibliografier (nasjonalbibliografien) og<br />
for kommende utnyttelse av utenlandske katalogdata,<br />
først og fremst fra Library of Congress.<br />
Denne forståelsen førte til at det på den ene siden<br />
ble satt i gang intense studier av MARC og på den<br />
andre til oversetting og tilpasning av formatet til<br />
norsk (NORMARC).<br />
Fagerli var sekretær for den gruppen som oversatte<br />
LC-MARC til det som skulle bli NORMARC.<br />
Gruppen besto ellers av Bernhardt, Ongstad og Erling<br />
Grønland (daværende leder av Norske avdeling).<br />
Det ble etablert en kollokviegruppe bestående<br />
av Bratteteig, Ongstad, Bernhardt og Anne-Grete<br />
Holm-Olsen. Holm-Olsen var sjef for Innkjøps-<br />
Pionerer og gründere<br />
• 129
Change language