Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

Delingen av NB og UB 10 år etter
Jan Erik Røed
1
Under mine læreår på UB på slutten av 60-tallet,
opplevde jeg på nært hold noe à la en eksistensiell
krise i bibliotekets historie. Daværende overbibliotekar
Harald L. Tveterås lanserte en om fattende
utbyggingsplan for Universitetsbiblioteket (UB)
på Drammensveien. Det kunne han gjøre fordi
biblioteket siden 1940 var egen post på statsbudsjettet
adskilt fra Universitetet. Hans utgangspunkt var at
UBs hovedbibliotek sannsynligvis alltid ville ligge på
Drammensveien. Tveterås hadde støtte i universitetets
ledelse, men han møtte uventet hard motstand.
Universitetet hadde i virkeligheten flyttet til Blindern
og forskerne på HF-fakultetet hadde oppdaget at
man hadde glemt biblioteket. Fakultetene gikk hardt
ut og forlangte at all videre utbygging av UB skulle
skje på Blindern. Striden som fulgte var dramatisk.
Den førte til at overbibliotekaren tok sin hatt og gikk
til en nyopprettet stilling som riksbibliotekar, den
førte til at UBs byggesak ble liggende død i tjue år,
og den lærte meg all videre utbygging av UB måtte
skje på Blindern.
Framtida for UB lå altså på Blindern. Spørsmålet
var bare hvordan skulle man komme seg dit At
svaret på det var Nasjonalbiblioteket (NB) og at veien
til Blindern gikk via Mo i Rana, var det ingen som
kunne forestille seg i de dager.
Og det var det knapt noen som kunne tjue år
senere, den 6. april 1988.
Den dagen befant jeg meg i Helsinki på vei hjem.
Jeg husker ennå at det var en onsdag. Idet vi går om
bord i flyet får vi utdelt Aftenposten fersk fra Oslo,
og der kunne jeg, og alle de ansatte på UB, lese at
departementet ville legge basisfunksjonene for et NB
til Mo i Rana.
Jeg hadde nettopp tiltrådt stillingen som overbibliotekar,
og mens jeg satt der i flyet tenkte jeg med
Delingen av NB og UB 10 år etter
• 97