Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

tiden hadde boksamlingen i Mostuegården vokst til
rundt 16.000 bind, og behovet for et nytt lokale var
desperat. Derfor fikk biblioteket nytt lokale i 1816,
i byens eldste bygg, ved Kvadraturen, på hjørnet av
Rådhusgata og Nedre Slottsgate. Hit, i det som var
ment som et midlertid oppholdssted, ble bøkene
plassert «så vel rundt om Væggene som tværs over
Gulvene.» 20 De siste bøkene kom inn hit i løpet av
vinteren 1818-1819. Da var samlingen kommet opp
i rundt 63.000 bind. 21
Universalbiblioteket
Etter denne flyttingen fikk Sverdrup endelig gått
gjennom dublettsamlingen fra København. Det viste
seg at nesten halvparten var dubletter, tripletter og
kvadrupletter, en god del defekte bind, svært lite
av den klassiske litteratur, og ikke minst nærmest
ingenting av litteratur gitt ut etter 1780. 22 For å bøte
på dette fikk man i stand en pliktavlevering fra norske
boktrykkere fra 21. februar 1815, som også skulle
sette i gang en bytteordning med universitetene i
Lund og Uppsala. 23 Denne loven ble raskt upopulær
fordi den fikk et anstrøk av sensur. Den ble da også
opphevet ved håndverksloven av 15. juli 1839. Det
ble i tillegg satt av faste årlige beløp til å kjøpe inn
bøker. Dette gjorde at tilveksten ble betydelig. I
1824 var samlingen økt til 90.000 bind, mens den
ved Sverdrups avgang (1845) var på 130.000 bind,
hvorav rundt 30.000 bind var dubletter. 24 Det var en
formidabel økning, som i stor grad skyldtes Sverdrups
fremtredende rolle ved det norske universitetet.
Innkjøpet av ny litteratur var for en stor del
Sverdrups eget ansvar. Dette var ikke bare uproblematisk.
Han hadde snart etter universitetets etablering
blitt involvert i utformingen utdannelsespolitikken
i Norge. I 1818 ble det gjennomført en skolereform
som i stor grad Sverdrup stod bak. Den gikk ut på
at man i skolene skulle spisse sin undervisning i
noen fag, først og fremst i dannelsesfagene gresk og
Christian Gottlob Heyne.
latin – hans egne fag, framfor å spre pensum i mange
fag. Dette var svært omdiskutert, men må sees i
sammenheng med nyhumanismen som i stor grad var
inspirert fra Tyskland. Gjennom studiet av klassiske
språk skulle eleven tilegne seg et høyere intellektuelt
og etisk nivå. 25 Sverdrup selv underviste lenge også i
filosofi, og gikk over til å bli professor i filosofi i 1831.
Sverdrup var da også påvirket av sitt opphold i
Göttingen, der han hadde hatt Heyne som lærer.
Heyne var nemlig ikke bare lærer i latin og gresk,
men også universitetsbibliotekar. I hans tid der, fra
1763, hadde Universitetet i Göttingen fått rykte på seg
til å være et av de fremste lærestedene i Europa. Mye
av dette skyldtes biblioteket, som Heyne altså hadde
ansvaret for. Selv så han rollene som universitetsbibliotekar
og akademiker som komplementære. Med
Fra tollboden i København til kartotektempelet i Drammensveien
• 31