Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

Plassmangel og utflytting av samlinger på 1960- og 70-tallet
På grunn av plassmangel i universitetsbiblioteket på Drammensveien
ble det nødvendig å flytte ut noen av de utenlandske samlingene. Deler
av de juridiske samlingene (klasse L) ble flyttet til Karl Johansgate
i 1960-årene, og fagene matematikk (klasse E) og naturvitenskap
(klasse F) ble flyttet til Blindern i slutten av 1960- og i begynnelsen
av 1970-årene. Den medisinske samlingen (klasse G), som allerede i
1947 også hadde funksjon som medisinsk sentralbibliotek, ble tidlig i
1970-årene flyttet til Indexhuset, nabobygget på Drammensveien. Her
holdt de til inntil bygget for de prekliniske institutter var ferdig for
innflytting på Gaustad i 1978. Indexhuset fortsatte som et avlastningslokale
også for andre samlinger etter at den medisinske samlingen var
flyttet ut. Andre løsninger på plassproblemene var at biblioteket leide
lokaler for lagring utenfor byen. Allerede i 1969 ble det inngått avtale
om leie av lokaler på Ask på Ringerike og i 1972 om leie på Follum
gård ved Hønefoss, og samlinger ble flyttet hit. Den store utflyttingen
fra biblioteket resulterte i at det stort sett var litteraturen innen humaniora,
teologi og samfunnsfag som ble igjen på Drammensveien.
kjelleretasjen i dagens Bibliotek for humaniora og
samfunnsvitenskap på Blindern.
HKI inneholdt opprinnelig både norsk og
utenlandsk litteratur, men da loven om avlevering
av trykksaker trådte i kraft i 1883, ble Norske
avdeling (NA) opprettet og en ny hovedkatalog
for den norske delen ble påbegynt. Et omfattende
arbeid ble satt i gang ved at alle norske sedler ble
tatt ut av HKI, samtidig som bøkene ble hentet ut
av samlingene og stilt opp separat. Arbeidet med
å samle alle de norske sedlene for å bygge opp en
ny katalog for det norske materialet, HKI/NA, ble
først avsluttet i 1923.
Da nye katalogiseringsregler ble innført i 1966,
ble HKI avsluttet med det som var registrert innen
31.12.1965. Katalogen utgjorde en samlet beskrivelse
av alle universitetsbibliotekets utenlandske
samlinger. Selv om det hadde foregått utflytting
av noen av samlingene tidligere, ble aldri kortene
fjernet fra katalogen. Det var de systematiske
katalogene som ble flyttet ut med fagsamlingene.
For å øke tilgjengeligheten til HKI, som
fortsatt var plassert på Drammensveien, ble
den mikrofilmet i siste halvdel av 1960-årene.
Katalogen, som besto av ca. 880 000 sedler,
ble nå overført til 307 mikrofilmruller. Det
ble utarbeidet et registerbind (datert 1969)
med ca. 9000 oppslagsord som henviste til
de enkelte filmrullene og hvor på rullen man
skulle søke. Mikrofilmversjonen ble benyttet
ved de enkelte avdelingsbibliotekene, og
kopier ble anskaffet av andre universitetsbibliotek
i Norge og i Norden.
HKI/NA ble også avsluttet ved utgangen
av 1965, men her fortsatte man å sette ned
sedler for bøker som hadde trykkeår før
1966. Katalogen besto av ca. 298 000 sedler,
og den ble mikrofilmet tidlig i 1970-årene.
Mikrofilmen besto av 109 ruller samt registerbind
(datert 1972). Forordet til katalogen inneholder god
informasjon om hva man kan forvente å finne, eller
ikke finne, i katalogen.
Alfabetisk kortkatalog HKIII –
1966-1990/1993
Fra og med 1966 ble HKI-katalogene (utenlandsk
og norsk) videreført i hver sin nye interne hovedkatalog,
nå på normalkort (dvs. kort i mindre
format enn sedlene, 7.5x12.5 cm, i kraftigere
papirkvalitet). Disse katalogene ble ordnet etter
nye prinsipper og fikk begge betegnelsen HKIII.
HKIII Utenlandsk del inneholder bøker og tidsskrifter
katalogisert fra og med 1966. Denne katalogen
ble avsluttet i 1990 og består av 640 skuffer.
Den er oppstilt i Bibliotek for humaniora og
samfunnsvitenskap. HKIII/NA ble avsluttet tidlig
i 1993. Den består av 378 skuffer og er oppstilt i
Nasjonalbiblioteket i Oslo.
106 • Universitetsbiblioteket 200 år