Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

for dette var at uten å forespørre universitetsbiblioteket
fikk dette i brev av 15.11.1990 oversendt
Personalreglement ved Universitetsbiblioteket i Oslo
der universitetsbibliotekarene var plassert blant det
teknisk/administrative personale. UB var altså ikke
forelagt denne endringen på forhånd og anmodet
om at stillingene straks ble tilbakeført til Personalreglement
for det vitenskapelige personale. Ikke
minst på grunn av denne hendelsen ble en egen
arbeidsgruppe oppnevnt av universitetsdirektøren
for atter å utrede universitetsbibliotekarenes arbeidsplikter,
status og organisasjonstilknytning. Arbeidsgruppen
ble ledet av professor Ingun Montgomery,
og med ellers var overbibliotekar Jan Erik Røed, ass.
personaldirektør Erik Gulbrandsen og førstebibliotekar
Elisabeth Eide (sekretær).
Den nye arbeidsgruppen trakk blant annet frem
Stortingsmelding nr.40 (1990-91) – Fra visjon til
virke. Om høgre utdanning – hvor det heter: «Fag- og
forskningsbibliotekene er grunnsteiner i kunnskapsformidlingen
innenfor høgre utdanning ... Et effektivt
informasjonsnett krever høy kompetanse, både rent
bibliotekfaglig og innenfor de enkelte fagfelt». 20 Og
det ble påpekt at flere utredninger på 1980-tallet
fremhevet at det ville bli økt behov for større faglig
kompetanse i vitenskapelige bibliotek. 21 Man tok
ellers særlig utgangspunkt i den danske tradisjonen
med universitetsbibliotekarer – kalt forskningsbibliotekarer
– og deres rett til å forske i opptil 2/7 av
arbeidstiden, slik det også er tradisjon for i Tyskland.
Når universitetet hadde det som prioritert oppgave å
styrke hovedfags- og doktorgradsstudiene – og man
fra 1991 krevde førstestillingskompetanse for fast
ansettelse i vitenskapelig stilling – kunne ikke UB
være upåvirket av disse prioriteringene. Biblioteket
ville derfor, over tid, omgjøre en del av universitetsbibliotekarstillingene
til forskningsbibliotekarer.
Arbeidsgruppen foreslo enstemmig at det skulle
opprettes en egen stillingskode for forskningsbibliotekarer
som skulle ha ansvar for et fagområde,
ha avdelingsspesifikke oppgaver og ha faglige eller
bibliotekfaglige forsknings- eller utviklingsoppgaver,
i det siste tilfellet innen en ramme på 15 prosent.
Universitetet burde ha som målsetning å stille samme
faglige krav til forskningsbibliotekarene som til de
øvrige vitenskapelig ansatte. Gruppen skulle høre
under det vitenskapelige personale, og førsteopprykksretningslinjene
skulle gjelde som for vitenskapelig
personale, men med plikter og rettigheter
definert etter UBs behov. Da saken gikk til høring,
fikk forslaget støtte, men også det motsatte, og det
endte med at det hele ikke kom videre i prosessen.
Og da det ble fastsatt retningslinjer for universitetsbibliotekarene
15. september 1993 med hjemmel i
kollegievedtak av 29. september 1992, ble det med de
rettigheter og oppgaver som lenge hadde vært tilkjent
gruppen. Den ble også tilbakeført til den vitenskapelige
gruppen og ikke det teknisk/administrative
personalet.
Med dette er den historiske oversikten sluttført – det
som gjelder ordet før. Vi er kommet frem til ordet
nå. Det er da naturlig å avslutte med en kobling
til startpunktet, professor Dantons vektlegging av
valgets viktighet et punkt som er mer aktuelt enn
noensinne. 22 Vi må fortsatt velge i en flom av faglitteratur,
for boken er jo slett ikke forsvunnet. Vi må
også prøve å finne frem til det beste og mest relevante
blant tallrike elektronisk, baser - for ikke å snakke om
millioner av web-adresser! Jeg vil så vise et forslag til
arbeidsdeling anno 2000 for fagreferentene hvor det
blir vektlagt viktigheten av forskning og utviklingsarbeid.
(Fig. 2)
Det er nevnt tidligere at det etter hvert ble ansatt
fagreferenter også ved de nye universitetsbibliotekene
i Bergen, Tromsø og Trondheim. Her brukes
tidvis også begrepet fagansvarlige. Nå er det kommet
til ytterligere tre universiteter i Norge: Universitetet
Fagreferentene før og nå
• 161