Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket

More documents

Recommendations

Info

Den store boksalen i Universitetsbiblioteket i Göttingen, etter tegning av Friedrich Besemann (1796–1854) ca. 1820. finansiell støtte fra universitetets grunnlegger, Gerlach Adolph von Münchausen, bygde Heyne opp et av de største forskningsinstitusjonene i Europa. Mens de fleste nordtyske universitetsbiblioteker hadde i gjennomsnitt under 20.000 bind, hadde Göttingen rundt 160.000 bind ved Heynes død i 1812 – oppdatert med det meste av den nyeste faglitteraturen. 26 I den eneste artikkelen Heyne skrev om sin tanke bak biblioteket og sin innkjøpsstrategi, publisert anonymt i 1810, skrev han at biblioteket systematisk skulle få tak i den tyske og utenlandske litteratur kun det som var nødvendig for en institutsjon med vitenskapelige formål. Utvalget skulle ikke gå etter den vakreste innbindingen, det som bare i det ytre fremstod som viktig, eller som bare repeterte eller samlet det man allerede vet fra før, men det som ga en utstrakt samling av de verker – uavhengig av tid og nasjon – som brakte vitenskapen, i alle grener og på alle språk, framover, om enn bare et lite steg om gangen. 27 Da Sverdrup fikk beskyldninger om å prioritere sine egne fag, svarte han sine kritikere i lignende vendinger. Universitetsbiblioteket skulle og måtte kjøpe inn bøker i alle fag, og på alle kulturspråk. Grunnen til at det var blitt prioritert klassisk litte- 32 • Universitetsbiblioteket 200 år
atur i en periode, var for å bøte på manglene i bokgaven fra Det Kongelige bibliotek i København. Naturvitenskapen ville få like stor del av innkjøpsbudsjettet. Det var fremmet forslag om kollegiet skulle godkjenne alle kjøp, eller at en kommisjon skulle stå for bok innkjøpene, men Sverdrup var kraftig i mot dette. 6. juni 1837 skrev Sverdrup en betenkning til kollegiet om anskaffelsen av bøkene: Bestyrelsen [har] dannet sig de Maximer, en stedse, saavidt muligt, har fulgt, ligesom den ogsaa saa samvittighedsfuldt som muligt har sørget for at ingen Videnskabsgreen er bleven forfordelet eller begunstiget paa de øvriges bekostning, ikke i Tanke eller Haab om derved at undgaae den uundgaaelige Mistanke for Partiskhed, men fordi den fuldelig erkender enhver Videnskabs lige berettigede krav i denne Henseende. Manuscripter og blotte Pragtværker har Bestyrelsen ikke troet at burde anskaffe – da de første, naar deraf ikke kan anskaffes en nogenlunde fuldstændig Samling, have liden eller ingen diplomatisk eller videnskabelig Værd, og de sidste vel medrette kunne henregnes til literair Luxus. Derimod har den stedse søgt efter Evne at tilveiebringe de Værker og Skrifter i enhver Videnskabsgreen, som ere eller ansees for de vigtigste og uundværligste, ikke blot Systemer og større Værker, men ogsaa enkelte Skrifter og Monographier tilligemed Dissertationer, saasnart de ere udkomne, da saadanne Skrifter sædvandligen kun i kort Tid ere Gjenstand for Boghandelen. Encyclopædier, Videnskabsselskabs-Skrifter, vidtløftige samlede Værker, som sjelden og allermindste hos os findes i private Bibliotheker, ligesom ogsaa de vigtigste Reisebeskrivelser m.m. har den stedse ladet det sig være magtpaaliggende at anskaffe. 28 Sverdrup skrev videre hvordan han hadde forsøkt å fylle en god del huller i samlingene på auksjoner, og også kobberstikk av kunstverk til bruk i undervisningen. Når det gjelder skjønnlitteratur, er derimot Sverdrup mer tilbakeholden: I Henseende til den yngre skjønne Literatur har Bestyrelsen troet at burde indskrænke sig til saa fuldstændigt som muligt at anskaffe hvad der i de tre nordiske Riger udkommer, hvorimod den i de øvrige Nationers skjønne Literatur har troet kun at burde anskaffe saadanne Værker, der ansees for classiske, eller, som maaske uden at være det, have vundet en saadan Celebritet, at de Studerende ikke gjerne ville og vel heller ikke bør være uden Kjendskab til dem. Ved Kjøbet af det Rumohrske Bibliothek blev en ikke ubetydelig Deel af saadanne Skrifter indlemmede i vort Bibliothek. Af disse vare ikke faa ucomplette eller defecte, hvilke siden ere completterede og fuldstændiggjorte. 29 Når det gjaldt tidsskrifter, mente Sverdrup at biblioteket har de mest uunværlige når det gjelder vitenskapen, mens «politiske Journaler» ble holdt utenfor – de kunne studentene få annensteds fra. Sverdrup er noe i tvil om de private Journalselskaper som har dukket opp i den litterære offentligheten – her valgte Sverdrup å prioritere bøker «af et mer blivende Værd». 30 Sverdrup kom etter hvert inn på anklagene om å prioritere de klassiske fag, men han forsvarte seg med å henvise til at det var han – og ingen andre – som hadde inngående kjennskap til «de Bogstammer, af hvilke vort Bibliothek oprindeligen som et Træ er sammengroet.» I de første boksamlingene var det kun et titalls utgaver av de greske og latinske klassikere, og det skulle bare mangle at ikke et universitetsbibliotek hadde denne litteraturen på plass. 31 Sverdrup brukte mye av sin tid på selv å lese vitenskapelige tidsskrifter og publikasjoner i svært mange fagområder for å skille det trivielle fra det Fra tollboden i København til kartotektempelet i Drammensveien • 33
Page 1 and 2: Kunnskap - Samlinger - Mennesker Un
Page 3 and 4: Kunnskap - Samlinger - Mennesker
Page 5 and 6: Kunnskap - Samlinger - Mennesker Un
Page 7 and 8: Innhold Innledning Bente R. Andreas
Page 9 and 10: Innledning Bente R. Andreassen I fo
Page 11 and 12: Forord Universitetsbiblioteket i Os
Page 13 and 14: Universitetsbibliotekets historie 1
Page 15 and 16: averterte seg selv som et sted for
Page 17 and 18: Rådhusgaten 19, Universitetsbiblio
Page 19 and 20: det ha ruvet. Det er ikke lett å v
Page 21 and 22: Av bevarte ansøkninger om å få l
Page 23 and 24: kanskje mest innflytelsesrike mann
Page 25 and 26: å plukke ut dublettene i Det Konge
Page 27 and 28: Universitetsbibliotekets historie i
Page 29 and 30: Fra tollboden i København til kart
Page 31 and 32: Georg Sverdrup og bokkassene i Køb
Page 33: tiden hadde boksamlingen i Mostueg
Page 37 and 38: for en enkelt Videnskabsgren hos en
Page 39 and 40: av bokgaver enn i Christiania, men
Page 41 and 42: Interiør fra lesesalen i Domus Bib
Page 43 and 44: sitetsbiblioteker i USA og sin kata
Page 45 and 46: 33. Drolsum, Universitets-Bibliothe
Page 47 and 48: Universitetsbibliotekets bygninger
Page 49 and 50: Det var bare frontbygningen og den
Page 51 and 52: Arkitektkonkurranse ble utlyst høs
Page 53 and 54: samtidig en ny fasade for hele univ
Page 55 and 56: at de fire tårnene ikke plasserer
Page 57 and 58: vil nok i overskuelig fremtid være
Page 59 and 60: Det historisk-filosofiske fakultets
Page 61 and 62: etasje i Niels Treschows hus. Samme
Page 63 and 64: Sophus Bugges lesesal slik den så
Page 65 and 66: komité (OAK). Det ble anbefalt at
Page 67 and 68: og omfattende: aktiv deltakelse i p
Page 69 and 70: Bibliotek for humaniora og samfunns
Page 71 and 72: Teologisk bibliotek 1961- 2011 Svei
Page 73 and 74: iblioteket. Fra da av opphørte fak
Page 75 and 76: Fra boksamling til bibliotek Per Ph
Page 77 and 78: ønsket å sette sin fot. Vi måtte
Page 79 and 80: Fakultetsbibliotekar Per Pharo. det
Page 81 and 82: Det juridiske fakultets bibliotek g
Page 83 and 84: universitetsbiblioteket en skikkeli
Page 85 and 86:
og med opprettelsen av fakultetsbib
Page 87 and 88:
På rett hylle i 50 år: Det juridi
Page 89 and 90:
Glimt fra Medisinsk biblioteks hist
Page 91 and 92:
etter en prosess som innebar en sam
Page 93 and 94:
Realfagsbibliotekets historie Anne-
Page 95 and 96:
kan det nevnes at i 2003 hadde faku
Page 97 and 98:
Skisse til interiør i det nye Real
Page 99 and 100:
Delingen av NB og UB 10 år etter J
Page 101 and 102:
skulle få sin primære litteraturf
Page 103 and 104:
Bibliotekdirektør Jan Erik Røed (
Page 105 and 106:
Universitetsbibliotekets gamle kata
Page 107 and 108:
Dagens HKI-rom i universitetsbiblio
Page 109 and 110:
Ordningen i HKI 6 Hvert dokument ha
Page 111 and 112:
Eksempel på systematisk protokollk
Page 113 and 114:
alfabetiske seddelkatalog ved Unive
Page 115 and 116:
for de kodene som anga avsetting av
Page 117 and 118:
Digitalisering av HKI HKI, både so
Page 119 and 120:
Litteratur: Drolsum, A.C. Om Univer
Page 121 and 122:
Pionerer og gründere: om innførin
Page 123 and 124:
Planer og utvikling på den tiden m
Page 125 and 126:
for matematikk som nå blir samlet
Page 127 and 128:
Utsnitt av side 2 i den første nor
Page 129 and 130:
Punchegrunnlag for Samkatper (med e
Page 131 and 132:
Alle tre ble rekruttert gjennom sti
Page 133 and 134:
spiller primtall inn, i dette tilfe
Page 135 and 136:
Litteratur: Berg, Øivind. «Databa
Page 137 and 138:
Papyrussamlingen Gunn Haaland 1 All
Page 139 and 140:
høyre øyenbryn. I vår papyrus er
Page 141 and 142:
«Svarteboka» inneholder oppskrift
Page 143 and 144:
University of Michigan bruker vi de
Page 145 and 146:
Universitetsbibliotekets Østasiati
Page 147 and 148:
1965-1990 I november 1965 ble Henry
Page 149 and 150:
Side fra et tibetansk buddistisk ma
Page 151 and 152:
i vesten, mens Japan var opptatt av
Page 153 and 154:
tradisjonell kinesisk innbinding, t
Page 155 and 156:
Detalj fra japansk manuskript av «
Page 157 and 158:
Fagreferentene før og nå Fagrefer
Page 159 and 160:
half of their time on this activity
Page 161 and 162:
Fig.1 Fagreferentens arbeid i prose
Page 163 and 164:
for dette var at uten å forespørr
Page 165 and 166:
2. Tveterås, H.L.(1961). Universit
Page 167 and 168:
Jeg - en bruker av Jon Haarberg Å
Page 169 and 170:
som stattholder etter hvert skal ha
Page 171 and 172:
Oldtidens bibliotek i Alexandria, s
Page 173 and 174:
Hva er unikt med Universitetsbiblio
Page 175 and 176:
Kø av lånere utenfor Universitets
Page 177 and 178:
samarbeidet om en portalløsning fo
Page 179 and 180:
Utvalgt bibliografi over skrifter f
Page 181 and 182:
Lund, Hanna & Harald L. Tveterås.
Page 183 and 184:
Kort om bidragsyterne Bente R. Andr
Page 185 and 186:
Bildekreditering Alle bildene er ut
Page 187 and 188:
Bildekreditering • 185
show all

Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket