Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

for de kodene som anga avsetting av kort til andre
enheter, og det fantes en egen oversikt, signalliste
over det som var benyttet.
Adrema hadde visse begrensninger siden det bare
var plass til 8 linjer med 44 tegn pr. linje på platen.
Totalt var det 90 forskjellige tegn på maskinen, men
den kunne ikke benyttes til titler på alle språk. Den
hadde også begrensninger når det gjaldt matematiske
tegn. Dette var en utfordring for biblioteket, der man
ønsket å forenkle tradisjonelle rutiner, men samtidig
ta hensyn til gammel praksis som man ønsket å videreføre.
Man måtte vurdere om det var områder der
maskinen ikke var anvendelig for kortproduksjonen.
Trykken fra Adrema var ikke så skarp og ren som
ved bruk av skrivemaskin, men det var en mindre
feilprosent i teksten og det ble et mer enhetlig utseende
på kortene.
Biblioteket hadde i 1966 tatt i bruk offsettrykk, og nå
fikk tilvekstlistene en ansiktsløfting ved at prosessen ble
overført til offset. Offset ble også tidlig benyttet for en
del av kortproduksjonen for å avlaste «adremeringen».
Offsettrykk ga mer plass til tekst, et klarere skriftbilde
og plass til tracing (dvs. informasjon om avsetting av
kort til systematiske kataloger o.a.). Adrema ble etter
hvert bare benyttet ved rettelser og tilføyelser på gamle
sedler/kort, og bruken opphørte i 1978. 31
Konvertering/miniregistrering i BIBSYS
Da universitetsbiblioteket innførte BIBSYS fra 1987/88
var det først og fremst den nyeste litteraturen som
ble registrert. Men det var også viktig å få registrert
de gamle samlingene i databasen. Flere prosjekter ble
satt i gang ved de forskjellige enhetene ved biblioteket.
To metoder ble benyttet i dette arbeidet: konvertering
eller miniregistrering. Ved konvertering tok
man utgangspunkt i kortene i katalogen. Ved mini -
registrering hentet man frem bøkene og registrerte
dem på nytt i BIBSYS, gjerne med begrenset
bibliografisk informasjon. På denne måten fikk man
også sjekket hva som var på plass i samlingene og
kunne samtidig klargjøre bøkene med strekkoder
for automatisert utlån. Denne prosessen har til
tider også fått betegnelsen «konvertering» (til
BIBSYS) selv om metoden har vært å foreta en
mini registrering.
Det ble satt i gang en rekke «konverteringsprosjekter»
ved universitetsbibliotekets avdelinger i
1990-årene, og de største prosjektene var: 32
• Konvertering av UBs hovedkatalog for utenlandske
samlinger, 1966-1989 (HKIII). Kortene
ble avfotografert på universitetsbiblioteket og
registreringsarbeidet ble utført av Nasjonalbiblioteket
i Mo i Rana. Prosjektet startet i 1990
og ble avsluttet i 1995.
• Publikumsavdelingen ved hovedbiblioteket
startet et miniregistreringsprosjekt i 1991 for
å få lagt inn mest mulig litteratur i basen før
inn føring av automatisert utlån. Etterspurt
litteratur, norsk og utenlandsk, ble registrert
i BIBSYS før utlån. I 1995 ble det igangsatt
et miniregistreringsprosjekt av en del eldre
samlinger.
• HFs konverteringsprosjekt. Her var det instituttsamlingene
ved HF-fakultetet som ble lagt inn,
og det var hyllelistene (dvs. kortkataloger med
samme ordning som bøkene på hyllene) for de
enkelte instituttsamlingene som var grunnlaget
for registreringen. Prosjektet foregikk på Drammensveien
(i Indexhuset). Det startet i 1993 og
ble avsluttet i 1998. Siden oppgaven var stor og
omfattende, ble deler av arbeidet også utført i
Mo i Rana i perioden 1996-1998.
• Ved andre enheter ved universitetsbiblioteket
(Juridisk-, Medisinsk-, Matematisk-, Samfunnsvitenskapelig-
og Teologisk bibliotek) ble det gitt
økonomisk støtte til at avdelingene selv kunne
administrere miniregistreringsarbeidet.
Universitetsbibliotekets gamle kataloger
• 113