Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

akgrunn av jussens «internasjonalisering». Juridiske
kildedatabaser så dagens lys, og etterspørsel etter
bibliotekansattes kompetanse i kildegjenfinning
fikk en ny dimensjon. Lokalene i Urbygningen
ble for små for samlinger, ansatte og brukere. Det
var bare plass til ca. 6 000 bind og ingen brukbare
besøksarbeidsplasser, noe mange av de ca ti tusen
besøkende i 1990 savnet. Forutsetningen hadde vært
at disse lokalene skulle være en mellomløsning av
to til tre års varighet. På slutten av 1980–tallet og på
begynnelsen av 1990-tallet engasjerte bibliotekets
ansatte seg sterkt i arbeidet med planer og muligheter
for en fremtidig fellesbibliotekløsning i Domus Bibliotheca.
«Det juridiske fakultetsbiblioteks fremtid. Et
modellforslag med særlig vekt på plassbehov», ble
utgitt i 1987 og spredt til fakultetsansatte. Det var en
20-siders publikasjon som redegjorde forbibliotekets
vurderinger av fremtidig organisering og driftsalternativer.
Medisinernes endelige utflytting fra
universitetets bygninger i sentrum hadde vært antatt
realisert i nærmere tretti år. Når det virkelig så ut til å
skulle skje i 1990, var det viktig å komme på banen,
både med visjonære og med konkrete praktiske
planer for fremtidens juridiske fakultetsbibliotek, og
med visjoner om hva det kunne bety for studenter og
forskeres faglige virksomhet. Bygningens navn var et
viktig assosiativt utgangspunkt i positiv forstand. I
denne sammenheng utga biblioteket en liten publikasjon
om Domus Bibliothecas (DB) historie, om gamle
fotografier og arkitektskisser av fremtidens muligheter
i restaurerte og funksjonelle biblioteklokaler.
Publikasjonen orienterte om en drøm – som ble
virkelighet. 5 Professor Peter Lødrups aktive innsats
som formann i fakultetets romkomité med forståelse
for fakultetsbibliotekets behov og muligheter,
må nevnes i denne sammenheng. 6 Det juridiske
fakultetsbibliotek fikk tilnærmet de arealene i DB
som var ønsket til felles bibliotekformål. Arealet
omfatter det meste av førsteetasje og så godt som
hele kjelleren. I bibliotekets forslag til romplan i 1987
var hovedmålsettingen å få plass til den mest brukte
litteraturen i åpnesamlinger, det var snakk om ca 50
000 bind, og med et lett tilgjengelig nærmagasin i
kjelleren.
Fakultetet og biblioteket har hatt et godt samliv og
samarbeid gjennom 50 år. Bibliotekets relasjon til
fakultetet er ovenfor belyst ved bl.a. instituttbibliotekenes
plass i, og nærhet til fag- og forskningsmiljøene,
og instituttenes øremerking av ressurser til instituttbibliotek
er nevnt. I tillegg sørget fakultetet sentralt
bevilgningsmessig for at særlig studentrettede tiltak
har fått nødvendig plass i bibliotekdrift og -utvikling.
Dette, sammen med fellesbibliotekets kontakt med
studenter og eksterne forskere, utviklingen av læringssenteret
– alt i forståelse og i samarbeid med fakultetet,
gjør at mange jurister er ukjente med at vi formelt sett
er en avdeling av UB og ikke av Det juridiske fakultet.
Undervisning i kildebruk og litteraturgjenfinning på
forskjellige nivåer har vært en del av bibliotekvirksomheten
opp gjennom årene. Men det har vært minimalt i
forhold til dagens aktiviteter, en aktivitet som utvikles i
samarbeid med undervisningsansvarlige på fakultetet.
På 1980-tallet ble kildebruk del av kriminologiundervisningen
for mellomfags- og hovedfagsstudenter,
spesielle juridiske kildeseminarer for ansatte og juridisk
avhandlingsskrivende studenter ble sporadisk avholdt,
og forelesninger i praktisk rettskildelære var noen år
et fast innslag tilpasset øvrig undervisning. I de senere
årene har undervisning for studenter på alle nivåer blitt
gjennomført, integrert i fagundervisningen. Vi snakker
her om en ny dimensjon i samarbeidet med fakultetet
og juridisk utdanning.
1. Denne teksten baserer seg på utdrag av et kapittel publisert
i: Danbolt, Karen, Anne-Marie Tronslin & Hilde Westbye.
84 • Universitetsbiblioteket 200 år