Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
for matematikk som nå blir samlet ved Matematisk<br />
institutt på Blindern, og som sannsynligvis blir<br />
Nordens største samling på dette fagområde, samt<br />
eventuelt planlegging og programmering for EDB<br />
av dette service-apparat, i samarbeid med Universitetsbibliotekets<br />
katalogavdeling og fakultetstjeneste<br />
og personalet ved Matematisk institutt.<br />
Her er innretningen både tjenesteutvikling og rasjonalisering.<br />
Samtidig er det mer snakk om utredning<br />
enn om implementering.<br />
Tveterås skrev en støtteerklæring til søknaden.<br />
Han gjorde det dels i kraft av å være statens konsulent<br />
for de vitenskapelige og faglige biblioteker, dels som<br />
overbibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo.<br />
Han omtaler innholdet i prosjektet slik:<br />
[. . .]en utredning av forutsetningene for en<br />
rasjonell utnyttelse av Universitetets EDB-utstyr<br />
ved oppbyggingen av katalog- og informasjonsapparat<br />
i Matematisk institutts sentralbibliotek<br />
på Blindern .9<br />
Målsettingen var altså klar: man skulle utvikle<br />
mekaniserte informasjonstjenester ved det nye<br />
Matematisk bibliotek.<br />
Per Ongstad hadde allerede forpliktet seg i en<br />
annen stilling og ble engasjert på timebasis i perioden<br />
1.august 1966 til 1.august 1967. Hovedaktiviteten<br />
skulle da være å sette seg inn i bibliotekforhold og<br />
å orientere seg om internasjonal utvikling. Sannsynligvis<br />
var det han som fant fram til foredragene<br />
fra California-konferansen 10 og sørget for innkjøp av<br />
boka til Matematisk bibliotek der han som NAVFstipendiat<br />
fikk sin arbeidsplass 1.august 1967.<br />
Ongstad ble aldri bedt om å utrede forutsetningene<br />
for et EDB-system for Matematisk bibliotek slik det<br />
ble uttrykt i NAVF-søknaden. Han ble heller ikke bedt<br />
om å lage noe automatisert retrievalsystem.<br />
Dette skiftet kan ha flere årsaker:<br />
• Ambisjonen om Matematisk bibliotek som<br />
et nordisk sentralbibliotek for matematikk<br />
kjølnet og dermed forsvant også interessen<br />
for å sette inn krefter der.<br />
• Utviklingen ved Library of Congress kan ha<br />
spilt inn. MARC-formatet var under utvikling<br />
og det måtte være viktig ikke å bygge et system<br />
som brøt med dette standardiseringsarbeidet.<br />
• En tredje årsak kan ligge i kampen om EDBressursene.<br />
Alle innkjøp av datamaskiner<br />
krevde sentral godkjenning og da kunne det<br />
være greit å ha tilstrekkelig med oppgaver å<br />
vise til. Det var flere om beinet og Bernhardt<br />
skriver i ovennevnte søknad til NAVF:<br />
Komitéen er klar over at NTNF i samarbeid med<br />
SINTEF i Trondheim, og Forsvarets forskningsinstitutt<br />
på Kjeller arbeider med lignende prosjekter,<br />
men vil meget sterkt understreke at disse på ingen<br />
måte dublerer eller overflødiggjør det ovenfor<br />
foreslåtte utredningsarbeid, idet siktepunktene<br />
delvis er andre og, for NTNF’s vedkommende, mer<br />
generelle. Ett av de viktigste forhold å undersøke<br />
her blir nettopp hvordan automatisk databehandling<br />
best kan utnyttes i det spesielle søker- og<br />
forskermiljø som det matematiske sentralbibliotek<br />
skal tilfredsstille.<br />
Ola Nordal skriver i sitt verk om datahistorien ved<br />
NTNU at NTH-biblioteket i 1966-67 gjorde et forsøk<br />
på å få ansatt en stipendiat ved Regnesentret for å:<br />
undersøke mulighetene rundt automatisering av<br />
biblioteksoppgaver. NTNF stilte seg bak prosjektet,<br />
men RUNIT klarte ikke å få tak i en passende<br />
kandidat til stillingen. Forskningsrådet trakk derfor<br />
bevilgningen tilbake. 11<br />
Pionerer og gründere<br />
• 123
Change language