Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

og med opprettelsen av fakultetsbibliotek. Tidligere
var litteraturen klassifisert etter Deweys desimalklassifikasjonssystem,
som har stor anvendelse,
spesielt i folkebibliotek. Men systematikken er lite
hensiktsmessig for inndeling av europeisk rettsvitenskap.
Kaare Haukaas eksemplifiserer problemet
ved å påpeke at Dewey «har t. d. ikkje noko tal for
riksstyringsrett, skatteretten kjem innunder sosialøkonomi,
juryen finn ein under rettsantikviteter
i lag med jarnbyrd osb.» 4 Det ble derfor igangsatt
en omfattende omorganisering av boksamlingen.
Bøkene ble omklassifisert etter den juridiske delen
av UBs fagskjema «Systematisk katalog, Klasse L
rettsvitenskap», og det ble utarbeidet nye alfabetiske
og systematiske kataloger. Skjemaet har gjennomgått
flere revisjoner tilpasset nye begreper og nye
rettsområder, som f.eks. EDB-rett og Petroleumsrett,
som var ukjente fag på femtitallet.
Fellesbibliotek og instituttbibliotek
Fra starten av bestod Det juridiske fakultetsbibliotek
av en sentral enhet, med en fakultetsbibliotekar og
en assistent, gradvis ble det opprettet bibliotekarstillinger
med ansvar for de enkelte instituttsamlingene.
De første fem juridiske instituttene så dagens lys,
formelt sett, i perioden 1954-1959, og alle miljøer
ønsket å omorganisere litteratursamlingene og bygge
opp fagspesifikke instituttsamlinger – instituttbibliotek.
De delene som ikke var instituttsamlinger,
var en fellessamling karakterisert som lesesalens
boksamling. Det var ikke mange jusstudenter
på 1960-70-talletsom var klar over at vi hadde
et fakultetsbibliotek. Videreutbyggingen av UBs
utenlandske juridiske boksamling fortsatte på
UB-Drammensveien. I slutten av 1970-årene ble
det besluttet at fakultetsbiblioteket skulle overta
UBs juridiske samlinger. I 1986 ble overflyttingen
avsluttet ved at vi da overtok de siste juridiske seriene
fra Drammensveien.
Organiseringen av Det juridiske fakultetsbibliotek
i mange instituttbibliotek og ett fellesbibliotek
er ingen selvfølge. Fra sentralt UB-hold
er dette blitt sett på som en urasjonell driftsform.
I det nye UB-bygget på Blindern, Georg Sverdrups
hus, var det planlagt – og ble realisert – et stort
fellesbibliotek for humaniora og samfunnsfag,
og konkrete sammenslåinger av Det matematisknaturvitenskapelige
fakultetsbiblioteks institutter
er nå vedtatt. Men det juridiske fagmiljøet har alltid
ønsket å opprettholde instituttbibliotekstrukturen,
med nærhet til relevante kilder og bibliotekarer, og
med deltakende ansvar for oppfølging i utviklingen
av forskningsbiblioteket. Denne strukturen har
gjennom alle år også bidratt til en bevisst øremerking
av instituttmidler til bibliotek, årlige bevilgninger
som også representerer en viktigfaktor i
fordelingskabalen i UBs sentrale bevilgninger til
fakultetsbibliotek.
Fakultetsbiblioteket
Fakultetsbiblioteket fikk ikke egne bibliotek lokaler
før i 1985. Fakultetsbibliotekar Kaare Haukaas og
hans medarbeider fra starten, Else Frost, hadde
kontor i lokalene til Institutt for privatrett. Det som
kunne kalles fakultetsbibliotekets fellessamling
fantes i hovedsak i bokhyller bak glassdører på
Inspektørsalen. Det var derfor en stor begivenhet
da spesialinnredede lokaler i annen etasje i Domus
Academica (Urbygningen) ble tatt i bruk i 1986. Her
ble et stort hjørnerom og tilstøtende lokaler omgjort
til fakultetsbibliotek med utlånsskranke, en avgrenset
utlånssamling og kontorer for de bibliotekansatte.
I årene som fulgte foregikk en aktiv utvidelse
avbibliotekservicen for studenter, fakultetsansatte
og eksterne brukere. Behovet for bibliotektjenester
var sterkt stigende, antall fagrelevante alternative
nye juridiske fagbøker var økende, både på grunn
av flere juridiske forfatteres utgivelser, men også på
Det juridiske fakultets bibliotek gjennom tidene
• 83