Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

komité (OAK). Det ble anbefalt at nasjonalbibliotekoppgavene
skilles ut og ivaretas i bygningen
på Drammensveien, at det fremtidige UB bygges
opp med fakultetsbibliotekene som grunnenheter,
at de utenlandske samlingene flyttes til de respektive
fa kultetsbibliotek og at muligheten for et bibliotekbygg
i tilknytning til Sophus Bugges hus utredes.
Den nye organiseringen ble anbefalt gjennomført
uten å vente på vedtak om deling eller på nybygg,
og i 1986 vedtas det formelt at bibliotektjenesten
blir til Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek.
Ansvarsområdet ble dermed utvidet til også å gjelde
UBs utenlandske samlinger innen humaniora og
personalet som var knyttet til disse samlingene – også
fagreferentene. Fakultetsbiblioteket fikk eget budsjett
som ble tildelt av Bibliotekrådet (UBs øverste organ).
Når det gjaldt midler til bokkjøp ble det en todelt
løsning: halvparten av midlene ble bevilget over UBs
budsjett, den andre havlvparten kom fra instituttene.
Fakultetsbiblioteket hadde avgjørelsesmyndighet
på sin bevilgning, mens lokale bokkomitéer styrte
innkjøp over bevilgningen fra instituttene. Alle
boksamlinger ved universitetet skulle gå inn i et
helhetlig biblioteksystem som stilte alle universitetets
brukere mest mulig likt.
HF hadde, som tidligere nevnt, helt siden 1976
hatt et såkalt rådgivende Utvalg for biblioteksaker
(UFB), i tillegg til lokale bokkomitéer ved de fleste
instituttene. Omorganiseringen av UB medførte at
det ble stilt krav om at disse organene ble formalisert,
og UFB utarbeidet nye og forholdsvis detaljerte
retningslinjer for bokkomitéene. Fagreferenter og
instituttbibliotekarer skulle være faste medlemmer,
og lederen for komitéen skulle velges blant representantene
fra de vitenskapelig ansatte.
Intern organisering
Ved overgangen til Dewey-klassifikasjon valgte
HF-biblioteket en forholdsvis grov klassifikasjon
for oppstilling, supplert med kontrollerte emneord
for gjenfinning. Etter hvert ble det imidlertid klart
at det ikke eksisterte et tilfredsstillende redskap
for overordnet styring av emneord, og at det var
nødvendig å bygge opp en egen dokumentbasert
tesaurus for fagområdet humaniora. Med bakgrunn
i en prosjektbeskrivelse utført av Norsk Termbank
og med Marit Almo som leder, ble det utført et stort
og banebrytende arbeid i planleggingen av Humord.
Etter hvert i ble det også etablert et forpliktende
indekseringssamarbeid med universitetsbibliotekene
i Bergen og Tromsø. Humord ble lagt inn i BIBSYS
og ble et faglig redskap for tematisk søking.
Med innføringen av BIBSYS og etter hvert
avskaffelse av kortkataloger ble det økende behov
for brukeropplæring, og det ble iverksatt mange
tilbud både for studenter og lærere. For grunn-og
mellomfagstudenter hadde Sophus Bugges lesesal
omfattende kurstilbud ved semesterstart. For
hovedfagstudentene var det særlige kurs i sammenheng
med skriving av hovedfagsoppgaven og da i
et bredere omfang. Ved noen institutter ble slike
kurs gjort obligatoriske. For lærerne ble opplæring
hovedsakelig gitt på individuell basis.
Fysiske fasiliteter
Parallelt med alt dette ressurskrevende, bibliotekfaglige
arbeidet måtte fakultetsbiblioteket i stadig
større grad også ta del i fakultetets organiseringsog
rommessige problemer. Nye institutter hadde
vokst frem og studenttallet vokste. Stadig flere av
instituttene måtte lokaliseres utenfor HF-byggene.
I 1984 holdt 24 institutter til i HF-byggene, mens
elleve var spredt på seks forskjellige lokaliteter,
hvorav noen var «midlertidige» brakker. Både antall
institutter og plassituasjonenen generelt var moden
for en grundig gjennomgang. Et fakultetsutvalg
la i 1990 frem forslag til sammenslåing av en del
institutter. Resultatet ble ni stor-institutter, hvorav
Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek
• 63