Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

på. Disse vedtakene slår fast prinsippene for katalogisering
og legger grunnlaget for internasjonale
standarder som ISBD og seinere AACR 2 .
Mye av grunnlaget for betingelsene Bernhardt
nevner i sitt notat fra 1965 er med andre ord allerede
til stede.
Bernhardt uttrykte målsettingen veldig klart
som rasjonaliseringstiltak i form av automatisering.
Det er ikke her snakk om å utvikle tjenestene for
sluttbrukerne. Det ville i så fall være en bieffekt av
rasjonaliseringen i form av at litteratur ble raskere
tilgjengelig for brukerne og i kortkatalogen.
I Tveterås’ etterlatte papirer finner vi også kopi av
et brev fra Danmarks tekniske bibliotek (DTB) til
Danmarks tekniske universitet der det blant annet
heter:
Cifferregnemaskinen har muliggjort en meget
hurtig og relativ billig kumulering af alfabetiske
og systematiske månedshefter til årskataloger,
samt kumulering af årskataloger til 5-årskataloger.
Dersom man trykker disse kataloger, vil man
kunne udlevere disse i stedet for kort til tidligere
og fremtidige modtagere af DTB’s katalogmateriale
og man vil såvel på DTB som på højskolens
avdelinger, teknikabiblioteker m.v. være fritaget
for tidsrøvende sorteringsarbejde, idet man
eksempelvis kan kassere månedshefterne, såsnart
årsheftene foreligger. 3
Dette var altså Tveterås kjent med og det interesserte
ham såpass at han hadde arkivert kopien av
brevet og som vi skal se nedenfor var det nettopp
denne type bruk av EDB som først ble gjennomført
på UB.
Internasjonalt hadde man begynt å diskutere bruk
av datamaskiner både i undervisning og bibliotek.
På konferansen «Computer uses in education» var
det en egen sesjon med tittelen Library—Handling
Books and Their Content 4 der innlederen, Robert
M. Hayes legger fram en drøm i sju deler. Her er
det snakk om både rasjonalisering og forbedring
av tjenestene:
• . . . to store books in automated form.
• . . . to substitute the computer and some heu -
ristic processing within it for the intellectual
effort involved in indexing and cataloging.
• . . . to have the kind of computerized dialogue
which is implicit in the CAI 5 type of approach.
• . . . to use the computer or mechanized data
forms to mechanically organize, file, and locate.
• . . . that the books are not necessarily stored
at the point of utilization but rather are stored
wherever it is appropriate, and that we transmit
in some mechanical manner.
• . . . that we can also provide some mechanism
for analysis as well . . .
• . . . we must talk about the Memex; the concept
of the individual scholar having in his desk the
world’s collection of literature . . .
Hayes’ siste drøm knytter seg eksplisitt til den
helt grunnleggende, visjonære artikkelen As We
May Think av den amerikanske forskningssjefen
Vannevar Bush 6 . I dag regnes artikkelen som en
klassiker for alle som interesserer seg for fenomenet
World Wide Web. I artikkelen ser Bush for seg
muligheten for forskeren til å ha tilgang til all
relevant forskningslitteratur via elektroniske hjelpemidler
på skrivebordet.
Bernhardt fulgte med i internasjonal fagpresse
og var kjent med disse drømmene. Han hadde lest
artikkelen til Vannevar Bush. Tveterås hadde på
denne tiden kanskje størst oppmerksomhet på sitt
store arbeid om norsk bokhandlerhistorie, men han
hadde nok ikke noe i mot at Bernhardt tok initiativ
når det gjaldt å ta i bruk ny teknologi.
120 • Universitetsbiblioteket 200 år