Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
og omfattende: aktiv deltakelse i planleggingen av<br />
bygget, deling av samlingene mellom NB og UB,<br />
tilrettelegging av samlinger, delta i utvikling av<br />
ny organisasjon, formidling av informasjon til<br />
insti tuttene, gjennomføre flytting av personale<br />
og samlinger. Det ble nedsatt brukergrupper<br />
i forbindelse med utforming av forskjellige<br />
typer arealer og valg av interiør. Et stort antall<br />
med arbeidere deltok. Det ble ført forhandlinger<br />
mellom universitetet og Nasjonalbiblioteket om<br />
deling av de utenlandske samlingene på Drammensveien<br />
og protokoll ble underskrevet i april<br />
1995. Nordisk litteratur i vid forstand ble stort sett<br />
værende igjen i NB. Enkelte samlinger sto det strid<br />
om, og enighet ble først oppnådd i 1997 – nedfelt i et<br />
tillegg til protokollen den 29. mai 1997. Både fagreferenter<br />
og institutter deltok aktivt i diskusjonene. 5<br />
For minst tredje gang i løpet av de siste ti årene<br />
gjennomførte fakultetsbiblioteket på HF en omfattende<br />
kartlegging av samlingene. Denne gang gjaldt<br />
det imidlertid ikke bare HF, men alle samlinger<br />
som skulle inn i det nye bygget – dvs. fra SV, TF,<br />
HF og samlingene fra Drammensveien. Sam lingene<br />
skulle kartlegges med hensyn til omfang, formater,<br />
klassifikasjon, oppstilling, lokalisering og fysisk<br />
tilstand. De skulle deretter fordeles på fire forskjellige<br />
kategorier med forskjellige krav til tilgjengelighet og<br />
ferdigstillelse: åpne samlinger, samlinger i halvåpne<br />
magasin, samlinger i lukkede magasin og spesialsamlinger.<br />
Fakultetets brukere ble trukket med inn<br />
i valg av litteratur til åpne samlinger, mens senere<br />
problemer av mer bibliotekteknisk/faglig art som<br />
for eksempel felles gjenfinningssystem ble løst av<br />
biblioteket selv. Det var et gigantisk prosjekt! Ca. to<br />
millioner bøker skulle håndteres på forskjellig vis<br />
før de kunne stå til rådighet for bibliotekets brukere.<br />
Bøkene til de åpne samlingene måtte for en stor<br />
del omklassifiseres, instituttsamlingenes kataloger<br />
måtte konverteres før samlingene skulle flyttes bort<br />
fra brukerne og samlingen på Sophus Bugges lesesal<br />
måtte miniregistreres. 6 Dessuten måtte bøkene<br />
merkes i forhold til ny plassering og tilrettelegges<br />
for automatisert utlån. Arbeidet ble utført dels ved<br />
egne krefter, dels ved innleid personale og dels ved<br />
registreringssentralen i Mo i Rana. Tone Guettler ble<br />
ansatt som prosjektleder, og det ble i et visst omfang<br />
tildelt ekstra midler til leie av lokaler, kjøp av utstyr<br />
og lønn til det innleide personale. Håndbibliotekene<br />
utgjorde et eget prosjekt. Instituttene måtte velge ut<br />
ca. ti prosent av samlingene sine og bøkenes nye status<br />
måtte tydeliggjøres i BIBSYS.<br />
I samarbeid med de ansatte og fagforeningene<br />
ble det utarbeidet en organisasjonsplan for det nye<br />
biblioteket, Bibliotek for humaniora og samfunnsfag.<br />
Planen ble vedtatt juni 1996.<br />
Biblioteket ble organisert i tre seksjoner: Seksjon<br />
for generelle, brukerrettede funksjoner; seksjon<br />
for humanistiske fag og seksjon for samfunnsfag.<br />
Seksjon for humanistiske fag ble videre inndelt i<br />
fem faggrupper, hvor hver faggruppe innen sine<br />
fagområder skulle ha ansvar for bokvalg, klassifikasjon,<br />
brukeropplæring, veiledning og samarbeid<br />
med instituttene. Sophus Bugges lesesal utgjorde<br />
en egen faggruppe og utviklet seg til et profesjonelt<br />
læringssenter for laveregradsstudenter. En senere<br />
bemanningsplan (ferdigforhandlet 30. juli 1997)<br />
besluttet hvordan de tilgjengelige årsverk skulle<br />
fordeles, og et omstillingsutvalg overvåket på<br />
fagforeningsnivå de videre prosedyrer for overgangen<br />
til ny organisasjon. Det var et vanskelig<br />
utgangspunkt at to selvstendige institusjoner<br />
skulle smeltes sammen til én, med bl.a. mye<br />
sammenfall av funksjoner, og det ble derfor laget<br />
en omstillingsavtale som dannet grunnlaget for<br />
det videre forløpet. Alle ansatte ble fristilt og måtte<br />
sende inn skriftlig melding om hva slags stilling de<br />
ønsket seg i det nye UB. Noen ville kunne kreve<br />
direkte innplassering i en stilling som var lik den<br />
Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek<br />
• 65
Change language