Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Bank – og et offentlig teater. Dette var en utmerket<br />
løsning for å skaffe byggetomter uten kontantutlegg,<br />
og det ville heller ikke kreves store investeringer i<br />
infrastruktur som gatenett og vannledninger, som<br />
hadde gjort Tøyenplanene helt umulige.<br />
Universitetsbiblioteket skulle bli det første huset<br />
som skulle bygges for det norske universitet. Det var<br />
ikke snakk om noe lite og beskjedent hus. Bygningen<br />
på Kontraskjæret skulle være stor nok til å romme en<br />
boksamling på 300 000 bind! Det var mange ganger<br />
større enn den boksamlingen universitetet hadde på<br />
dette tidspunkt. Men de som laget planene i 1817, så<br />
langt inn i fremtiden. I det nye Norge var Universitetsbiblioteket<br />
den største offentlige boksamling. Det var<br />
hele landets nasjonalbibliotek som her skulle få plass,<br />
og det måtte få plass til å vokse i mange år fremover.<br />
Huset skulle ikke bare romme nasjonalbiblioteket.<br />
I bygningens overetasje skulle det gis plass til museumssamlinger.<br />
Der skulle Universitetets Myntkabinett<br />
få plass. Universitetet hadde kjøpt inn et stort antall<br />
dubletter fra Den kongelige Mynt- og medaljesamling<br />
i København som var grunnstammen til denne<br />
samlingen. Myntene var fra det antikke Hellas og<br />
Roma. Bygningen skulle også gi plass til et museum<br />
for norsk historie. Universitetets arkeologiske samling<br />
skulle ha lokaler ved siden av Myntkabinettet.<br />
Universitetet hadde ikke noen arkeologisk samling<br />
på dette tidspunkt, men det skulle snart få én. Før<br />
universitetet var opprettet, hadde Det Kongelige<br />
Selskab for Norges Vel (grunnlagt 1809) begynt å<br />
bygge opp en samling av gjenstander fra norsk oldtid<br />
og middelalder: jordfunn, våpen, gamle primstaver,<br />
kirkekunst fra middelalderen og lignende. Hensikten<br />
var å få til en nasjonal museumssamling – og hindre<br />
at norske historiske gjenstander skulle havne i<br />
København! Samlingen var foreløpig oppbevart<br />
i Christiania katedralskole – den ble overført til<br />
universitetet noen år etter, som kimen til Universitetets<br />
Oldsaksamling.<br />
Med en bygning som skulle romme Universitetsbiblioteket,<br />
Myntkabinettet og Oldsaksamlingen ville<br />
Christiania – Norges hovedstad – få et ruvende og<br />
monumentalt byggverk på tomten under Akershus. I<br />
byen fantes det knapt noen offentlig bygning av denne<br />
størrelsen – Tukthuset i Storgaten kanskje unntatt. I<br />
1817, da disse planenen ble laget, var det ikke satt i gang<br />
et eneste stort offentlig byggeprosjekt av betydning.<br />
Kongen hadde bolig i Paléet – Bernt Ankers lave<br />
énetasjes bygård – når han gjestet Christiania. Stortinget<br />
hadde ennå ikke gitt bevilgning til å bygge noe slott.<br />
Universitetets biblioteks- og museumsbygning<br />
kunne ha blitt det nye Norges aller første offentlige<br />
bygning. Universitetet hadde faktisk et byggefond<br />
til disposisjon. De innsamlede pengene fra 1811 var<br />
fortsatt i behold. Men byggeplanene ble ikke noe<br />
av. Stortinget bevilget de første midlene til Slottet i<br />
1822. Først i 1849 stod dette huset ferdig – den nye<br />
statens desidert største og dyreste byggeforetagende.<br />
I mellomtiden var en del offentlige bygninger<br />
reist oppunder Akershus: Norges Bank, Forsvarsdepartementet,<br />
Christiania Theater og den store Losjebygningen<br />
(nå Gamle Logen). Noe universitet kom<br />
det ikke på Kontraskjæret. Det ble laget flere utkast<br />
til universitets bygninger på sørsiden av Christiania<br />
torv, men de ble ikke realisert. Universitetslærerne var<br />
heller ikke fornøyd med tomten, som de mente var<br />
skyggefull og dessuten for liten for deres formål. De<br />
grep derfor begeistret planene om å legge universitetet<br />
ved en ny paradegate som skulle forbinde Slottet med<br />
byen, og i 1839 gikk Stortinget med på å gi de første<br />
bevilgningene. Byggetiden ble meget lang. Grunnstenen<br />
ble lagt ned i 1841. Først i 1853 var de store nye<br />
bygningene ved Karl Johans gate helt ferdige.<br />
Hvis vi et øyeblikk forsøker å forestille oss hvordan<br />
en biblioteks- og museumsbygning ved Kontraskjæret<br />
ville ha sett ut, må vi først og fremst tenke på dimensjonene.<br />
Dette ville blitt et svært stort hus. Selv om<br />
det ikke var planlagt i mer enn to hovedetasjer, ville<br />
16 • Universitetsbiblioteket 200 år