13.02.2015 Views

Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Bank – og et offentlig teater. Dette var en utmerket<br />

løsning for å skaffe byggetomter uten kontantutlegg,<br />

og det ville heller ikke kreves store investeringer i<br />

infrastruktur som gatenett og vannledninger, som<br />

hadde gjort Tøyenplanene helt umulige.<br />

Universitetsbiblioteket skulle bli det første huset<br />

som skulle bygges for det norske universitet. Det var<br />

ikke snakk om noe lite og beskjedent hus. Bygningen<br />

på Kontraskjæret skulle være stor nok til å romme en<br />

boksamling på 300 000 bind! Det var mange ganger<br />

større enn den boksamlingen universitetet hadde på<br />

dette tidspunkt. Men de som laget planene i 1817, så<br />

langt inn i fremtiden. I det nye Norge var Universitetsbiblioteket<br />

den største offentlige boksamling. Det var<br />

hele landets nasjonalbibliotek som her skulle få plass,<br />

og det måtte få plass til å vokse i mange år fremover.<br />

Huset skulle ikke bare romme nasjonalbiblioteket.<br />

I bygningens overetasje skulle det gis plass til museumssamlinger.<br />

Der skulle Universitetets Myntkabinett<br />

få plass. Universitetet hadde kjøpt inn et stort antall<br />

dubletter fra Den kongelige Mynt- og medaljesamling<br />

i København som var grunnstammen til denne<br />

samlingen. Myntene var fra det antikke Hellas og<br />

Roma. Bygningen skulle også gi plass til et museum<br />

for norsk historie. Universitetets arkeologiske samling<br />

skulle ha lokaler ved siden av Myntkabinettet.<br />

Universitetet hadde ikke noen arkeologisk samling<br />

på dette tidspunkt, men det skulle snart få én. Før<br />

universitetet var opprettet, hadde Det Kongelige<br />

Selskab for Norges Vel (grunnlagt 1809) begynt å<br />

bygge opp en samling av gjenstander fra norsk oldtid<br />

og middelalder: jordfunn, våpen, gamle primstaver,<br />

kirkekunst fra middelalderen og lignende. Hensikten<br />

var å få til en nasjonal museumssamling – og hindre<br />

at norske historiske gjenstander skulle havne i<br />

København! Samlingen var foreløpig oppbevart<br />

i Christiania katedralskole – den ble overført til<br />

universitetet noen år etter, som kimen til Universitetets<br />

Oldsaksamling.<br />

Med en bygning som skulle romme Universitetsbiblioteket,<br />

Myntkabinettet og Oldsaksamlingen ville<br />

Christiania – Norges hovedstad – få et ruvende og<br />

monumentalt byggverk på tomten under Akershus. I<br />

byen fantes det knapt noen offentlig bygning av denne<br />

størrelsen – Tukthuset i Storgaten kanskje unntatt. I<br />

1817, da disse planenen ble laget, var det ikke satt i gang<br />

et eneste stort offentlig byggeprosjekt av betydning.<br />

Kongen hadde bolig i Paléet – Bernt Ankers lave<br />

énetasjes bygård – når han gjestet Christiania. Stortinget<br />

hadde ennå ikke gitt bevilgning til å bygge noe slott.<br />

Universitetets biblioteks- og museumsbygning<br />

kunne ha blitt det nye Norges aller første offentlige<br />

bygning. Universitetet hadde faktisk et byggefond<br />

til disposisjon. De innsamlede pengene fra 1811 var<br />

fortsatt i behold. Men byggeplanene ble ikke noe<br />

av. Stortinget bevilget de første midlene til Slottet i<br />

1822. Først i 1849 stod dette huset ferdig – den nye<br />

statens desidert største og dyreste byggeforetagende.<br />

I mellomtiden var en del offentlige bygninger<br />

reist oppunder Akershus: Norges Bank, Forsvarsdepartementet,<br />

Christiania Theater og den store Losjebygningen<br />

(nå Gamle Logen). Noe universitet kom<br />

det ikke på Kontraskjæret. Det ble laget flere utkast<br />

til universitets bygninger på sørsiden av Christiania<br />

torv, men de ble ikke realisert. Universitetslærerne var<br />

heller ikke fornøyd med tomten, som de mente var<br />

skyggefull og dessuten for liten for deres formål. De<br />

grep derfor begeistret planene om å legge universitetet<br />

ved en ny paradegate som skulle forbinde Slottet med<br />

byen, og i 1839 gikk Stortinget med på å gi de første<br />

bevilgningene. Byggetiden ble meget lang. Grunnstenen<br />

ble lagt ned i 1841. Først i 1853 var de store nye<br />

bygningene ved Karl Johans gate helt ferdige.<br />

Hvis vi et øyeblikk forsøker å forestille oss hvordan<br />

en biblioteks- og museumsbygning ved Kontraskjæret<br />

ville ha sett ut, må vi først og fremst tenke på dimensjonene.<br />

Dette ville blitt et svært stort hus. Selv om<br />

det ikke var planlagt i mer enn to hovedetasjer, ville<br />

16 • Universitetsbiblioteket 200 år

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!