Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

«Svarteboka» inneholder oppskrifter på hvordan
man skal bære seg at for å vinne gunst eller få makt
over sin fiende. Men det dreier seg også om hvordan
man skal vinne en kvinnes kjærlighet. Teksten på
dette utsnittet forteller hvordan man på et papyrus ark
skal skrive med myrrha-blekk visse navn som
oppgis nedenfor, tegne figuren nedenfor og framsi
oppskriften tre ganger. Så følger oppskriften, som
skal sikre at kvinnen N.N. blir oppildnet av lidenskap
for den som bruker disse magiske virkemidlene.
Tegningen viser en demon med et hode i den ene
hånden, et sverd eller en stokk i den andre. Demonen
skal bringe den elskede til elskeren.
Siden papyrene begynte å dukke opp for alvor på
1800-tallet, har nok interessen vært størst for litterære
papyrer, dvs. papyrer som inneholder større
eller mindre avsnitt fra antikke forfattere. Svært mye
av denne litteraturen er jo gått tapt gjennom årtusenene,
litteratur som vi bare kjenner til gjennom
omtale eller sitater hos andre forfattere. Den store
drømmen hos de fleste papyrusinteresserte har
nok vært at hittil ikke bevarte skrifter skulle dukke
opp. Utenkelig er det ikke – så sent som i 1958 ble
det kjent at man hadde gjort et papyrusfunn som
inneholdt så godt som hele komedien Misantropen
av den greske komediedikteren Menander. Til da
hadde dette stykket kun vært kjent gjennom bruddstykker.
Universitetsbibliotekets samling inne holder bare
noen ganske få litterære papyrer, og det er stort sett
snakk om små deler av de skriftene det gjelder. Det
behøver ikke bety at de er uinteressante. Vårt lille
fragment fra Platons Politikos har en tekstvariant
som atskiller seg fra teksten i middelaldermanuskriptene.
Dermed føres vårt fragment opp som
et av håndskriftene til Politikos når denne teksten
utgis. Men den alt overveiende delen av vår samling
består av dokumenter og privatbrev. Dokumentene
er av mange typer: ‘selvangivelser’, dødsattester,
forskjelli ge kvitteringer. Videre har vi kontrakter av
ymse slag: salgs- og leiekontrakter, arbeidskontrakter,
forlovelseskontrakter, vi har låneerklæringer og
forskjellige religiøse og magiske dokumenter. De
private brevene som finnes i samlingen, var Eitrems
assistent, senere professor Leiv Amundsen spesielt
interessert i. I tillegg har vi også en del offentlige brev
og noen edikter. Kort sagt kan samlingen oppvise et
helt konglomerat av tekster som belyser samfunnsforholdene
i Egypt i den perioden de stammer fra:
200-tallet f.Kr. til ca. 600 e.Kr.
Eitrem fortsatte sitt arbeid med å få papyrer til
Norge. Både i 1923 og 1928 kom det til en avtale der
universitetsbiblioteket kjøpte inn papyrer sammen
med andre institusjoner, i 1923 var British Museum
og universitetene Michigan og Columbia med, i 1928
de samme institusjonene med tillegg av Princetonuniversitetet.
Vel 100 papyrer tilfalt universitetsbiblioteket
ved disse kjøpene.
Alt tidlig i 20-årene kom Leiv Amundsen med i
arbeidet med å dechiffrere, eller lese, papyrer. Han
hadde begynt på universitetsbiblioteket i 1917,
og studerte samtidig klassisk filologi. I 1925 fikk
Amundsen - for øvrig sammen med sosialøkono men
Ragnar Frisch - stipend fra et nyopprettet legat under
Rockefeller-stiftelsen. Stipendet gjaldt for tre år, og
skulle brukes til «social studies». Studiet av de sosiale
forhold i antikkens Egypt på grunnlag av papyrustekster
kunne avgjort karakteriseres som «social
studies». Det var meningen at Amundsen skulle
studere de greske gymnasier i antikkens Egypt, inklusive
hvordan disse var administrert. Men så møtte han
professor Francis Kelsey fra Ann Arbor. Michiganuniversitetet
hadde satt i gang utgravinger i Karanis i
Faiyum-området, og blant funnene der var en mengde
ostraka. Ostraka er potteskår med skrift på, og Kelsey
mente Amundsen var den rette til å ta seg av tydingen
og utgivelsen. Samtidig fikk han delta i utgravingene i
Karanis i to sesonger, 1927-28 og 1928-29.
Papyrussamlingen
• 139