Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

planene bestod av tre bygninger hvorav en skulle
huse universitetsbiblioteket. Grosch la dem frem
for professor Karl Friedrich Schinkel i Berlin,
som var datidens mest toneangivende europeiske
arkitekt. I 1839 ble planene godkjent av Stortinget
og grunnsten ble nedlagt i 1841. Tomten som ble
valgt lå den gang såpass fjernt fra sentrum at det
ikke ville være noen fare ved en eventuell bybrann,
universitet var også skjermet fra byens larm. Den
ene bygningen i det nye universitetet var forbeholdt
biblioteket, dagens Domus Bibliotheca, eller Det
juridiske fakultetsbibliotek. Biblioteket var klart
for innflytting ved årsskiftet 1850/51. Biblioteket
var svært moderne, bygget etter datidens ledende
prinsipper for bibliotek. Man skulle ikke lenger
trenge store stiger for å nå bøkene i hyllene. Til tross
for at bygningen kun har to etasjer har Grosch fått
Venstre: Domus Bibliotheca.
Høyre: Postkort av universitetsbiblioteket på Solli plass.
lagt inn gallerier og mellometasjer slik at det ble fire
etasjer innvendig i biblioteket, med et stort åpent
rom i midten. Universitetsanlegget ble bygget etter
de rådende forutsetninger i klassisistisk arkitektur.
Solli plass
Universitetet ekspanderte med stadig nye fag og
tilhørende behov for større boksamlinger. Etter
mange utredninger fant man ut at det skulle bygges
et nytt bibliotek utenfor byen. Universitetet hadde
allerede et observatorium ved Solli plass, og dette
ble da også valgt som tomt for det nye biblioteket.
Biblioteket på Solli plass stod ferdig i 1913, tegnet
av arkitekt Holger Sinding-Larsen (1869-1938).
Han var i perioden 1907-24 bygningsinspektør ved
Universitetet i Oslo. Sinding-Larsen var en av de
markante norske arkitekter i sin tid og solid etablert
i en klart nasjonal stil, påvirket av middelalderarkitektur
og internasjonal nybarokk. Han var
dessuten en habil bygnings-arkeolog.
46 • Universitetsbiblioteket 200 år