Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

av bokgaver enn i Christiania, men katalogarbeidet
som en anskueliggjøring av forvaltningen av bøkene
– og dermed også lærdommen – gikk på æren løs.
Ved Universitetet i Edinburgh produserte man en
katalog i 17 foliobind mellom 1809 og 1824, men
den ble oppfattet som for komplisert for brukerne.
Det resulterte rett og slett i at ingen andre enn de få
bibliotekarene selv fikk lov til å se i den. 43 I Christiania
fikk man ikke trykt en katalog til utsending, men å
føre titlene inn i katalogbind var et tydelig tegn på
organisering og anvendelsen av lærdommens kilder.
Et annet forhold som gjaldt nasjonens ære, var
selve universitetsbygningene. De var etter kort tid
blitt alt for trange, så også med universitetsbiblioteket
i Kvadraturen. Ved planleggingen av universitetsbygningene
på Karl Johan, fikk biblioteket plass
i hele vestbygget. Hit ble bøkene flyttet i 1850 og
1851. Dette biblioteket var beregnet for 250.000 bind,
nesten det dobbelte av hva man da hadde. 44 Personalet
var imidlertid svært lite. Det som ble priortert
i bevilgningene, noe som vel reflekterer regjeringens
og kollegiets holdning, var tilskudd til bokinnkjøp,
ikke flere personer til å ta vare på bøkene. Når det
gjaldt årlig tilvekst, stod ikke universitetsbiblioteket
i Christiania tilbake for andre europeiske bibliotek
– i 1880 var det bare et av de tyske bibliotekene
som hadde et større bokbudsjett enn det norske. 45
Tilvekstlistene ble også slik en skryteliste over denne
prioriteringen av lærdommens tilvekst i den nye
nasjon overfor de andre nordiske og europeiske land.
Dette hadde også sammenheng med at universitetsbiblioteket
også fungerte som nasjonal bibliotek.
Fra første åpningsdag var den alminnelige borger
også velkommen. I 1826 skrev Sverdrup: «Da
saavel Departementet for Kirke- og Undervisningsvæsenet
som det akademiske Collegium
har tilladt enhver, som ønsker det, at Bøger laante
af Bibliotheket, og dette altsaa ikke egentlig er
et Universitets- men et Nationalbibliothek, har
Bibliothekbestyrelsen troet ogsaa at burde anskaffe
saadanne Bøger, som vel i et Universitetsbibliothek
kunne undværes, men som for Nationens Kultur i
Almindelighed maae ansees nyttige, og som ofte
efterspørges. Udlaanet udstrækker sig, ifølge givne
Tilladelser, ikke allene til Universitetsstaden, men
til den hele Omegn.» 46 Kollegiet istemte, blant
annet i budsjettforslaget for 1832: «Det er ikke
blot for Universtitetet, men kan tillige betragtes
som et nationalt Bibliothek: Geistlige, civile og
militaire Embedsmænd, Borgere og Kunstnere,
ei blot i Christiania, men i vid Omegn, have her
Adgang til at erhverve sig almennyttige og for
deres Fag vigtige Kundskaber.» 47
Dette var ikke bare et økonomisk spørsmål, men
en del av den humanistiske iveren etter å spre kunnskap.
Riktignok fantes det et stort bibliotek til i byen,
Deichmanske bibliotek fra 1785. Men dette hadde
dårlige utlånstider og mindre utvalg, og ble nærmest
utkonkurrert av universitetsbiblioteket. 48 Selv om
Sverdrup nok nedprioriterte skjønnlitteraturen,
fantes denne andre steder enn ved Deichmanske,
særlig ved de stadig flere utleiebibliotekene i byen
som forsynte borgerne med lettere litteratur. Universitetsbiblioteket
var likevel der man man kunne finne
litteraturen som høynet kunnskapen og refleksjonen
i alle fag, noe alle burde få del i.
Biblioteksbygningen ved Karl Johan signaliserte
også betydningen av nærhet til bøkene. Bøkene
omkranset veggene, men det ble også lagd gallerier
etter modell fra utlandet, slik at det i prinsippet ingen
steder skulle være vanskelig å nå opp til øverste hylle
for noen. Dette gjorde at man unngikk de farlige
stiger fra tidligere tider, da bibliotekene nærmest var
basilikaer – med bøker i stedet for utsmykninger og
glassmalerier.
I hvilken grad det lyktes å imponere resten av det
lærde Europa, antydes av enkelte reiseberetninger av
utlendinger som besøkte Christiania i første halvdel
Fra tollboden i København til kartotektempelet i Drammensveien
• 37