Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

Universitetsbibliotekets bygninger
Svein Engelstad
Den første tiden
Den aller første tiden holdt universitetsbiblioteket
til i tre store værelser i Madame Mostues gård på
hjørnet av Karl Johans gate og Kirkegaten. Fra 1816
til 1851 holdt universitetsbiblioteket til i Rådhusgaten
19, også kalt Garnisonssykehuset, på Christiania
torv. Dette bygget er fra 1626, med senere utvidelser.
Sin nåværende form har den hovedsaklig fra 1782.
Oppholdet her ble av lenger varighet enn opprinnelig
planlagt. Universitetet forøvrig holdt også til i mange
ulike, mindre egnete lokaler rundt omkring i byen.
Det var helt siden etableringen av universitetet
ulike planer for egne bygg. Tøyen var lenge et aktuelt
område siden universitetet hadde fått en stor løkkeeiendom
der av kong Fredrik 6. Området rundt
Christiania torv var preget av vanlige boliger og
næringsvirksomhet, med tanke på brannsikkerhet
var ikke dette en optimal plassering. Fra 1820 fikk
universitetet samlet store deler av sin virksomhet,
unntatt biblioteket, i Mariboegården mellom
Kongens gate og Prinsens gate. Det var planer –
som ikke ble realisert – om å flytte universitetet og
biblioteket til Akershus festning. De første skissene
fra statskonduktør Christian Grosch (1801-65) forelå
allerede i 1829. Den gangen så man på mulighet
for å bygge på Kontraskjæret etter at det var blitt
frigitt arealer på festningen. Disse planene ble aldri
realisert.
Domus Bibliotheca
I 1836 lanserte slottsarkitekt Hans Linstow (1787-
1851) en plan for en paradegate fra det planlagte nye
slottet vest for Christiania og inn til byen. Denne
gaten skulle huse viktige prestisjebygg. Grosch, som
hadde vært Linstows assistent, utarbeidet i 1838
nye planer for universitetet i denne nye gaten, og
Universitetsbibliotekets bygninger
• 45