Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket

More documents

Recommendations

Info

ulike søkegrensesnitt som vanligvis ikke snakker med hverandre. Vi har store utfordringer i å få presentert all tilgjengelig litteratur innen et felt på en klar og logisk måte for våre brukere. Vi har nå en stor rekke ulike kataloger og databaser som brukerne må få opplæring i for å få tilgang det de ønsker. Bibliotekets personale trekkes inn i undervisning på alle nivåer på alle fakultet for å gi studentene de beste hjelpemidler for å finne fram i informasjonsjungelen. Dette er et av våre viktigste bidrag for å støtte opp under universitetets forskning og undervisning. Vår undervisning går langt utover ren bibliografisk søking, vi underviser i referansehåndtering, siteringsetikk og lignende emner. Vår ambisjon er å være en sentral og strategisk samarbeidspartner for resten av universitetet for å fremme god forskning og undervisning. Utviklingstrekk På side 3 i overnevnte strategiplan for UB listes det opp følgene viktige utviklingstrekk de neste ti årene: • Fra fysisk til digitalt bibliotek • Fra samlingsorientert til brukerorientert bibliotek • Fra fakultetsspesifikt til tverrfaglig bibliotek • Fra frittstående til forsknings- og studieintegrert bibliotek • Fra lokale til nasjonale løsninger og større grad av internasjonalisering • Fra desentraliserte bibliotek til å fremstå som ett universitetsbibliotek med brukertilpassede tjeneste Som nevnt tidligere går nå nærmere 80 % av bibliotekets samlede mediebudsjett til elektroniske ressurser. Her er det selvsagt store variasjoner mellom fagene. Humaniora og samfunnsfag har en større andel av trykte ressurser enn medisin og realfag. Fordelen med de digitale ressursene er at de alltid er tilgjengelige for forskerne og studentene. Funksjonen som et allment tilgjengelig bibliotek kan bli noe skadelidende ved overgang til kun elektroniske tidsskrifter. Dette skyldes begrensninger i muligheten for utlån av digitalt materiale. Da Georg Sverdrups hus ble åpnet slo man sammen samlinger fra det gamle UB, fire ulike fakultet og et tyvetalls instituttsamlinger. Store deler av disse samlingene ble så tilgjengelige på åpne hyller i ett og samme bibliotek. Dette var før kvalitetsreformen, som innførte en rekke nye studieprogram, og hvor mange fikk en adskillig større tverrfaglig komponent enn tidligere. UBs samlinger var da allerede tilgjengelige for å møte de nye utfordringene. Det samme vil nå skje for realfag med det nye biblioteket i Vilhelm Bjerknes hus, hvor et titalls instituttsamlinger skal samlokaliseres. De gamle instituttbibliotekene var svært sårbare, ofte kun med én ansatt, men de hadde fordelen av fysisk nærhet til forskerne. Det var samtidig en tungvint og urasjonell måte å drive på, ved at mange generelle oppslagsverk og tidsskrifter fantes på en rekke ulike institutter. Den teknologiske utviklingen gjør at forskerne har tilgang til store deler av litteraturen uten å måtte oppsøke biblioteket fysisk. De nye store bibliotekene har mulighet for lengre åpningstider for de som trenger å benytte de fysiske samlingene. Samlokalisering frigjør også i noen grad ressurser for både mediekjøp og bemanning. Bibliotekene har i alle år vært ganske flinke på samarbeid, det beste eksempelet for vår sektor er jo BIBSYS-samarbeidet. 7 Systemet er nå overmodent for utskifting og vi ser med forventning frem til en bedre avløser. Oversikt over elektroniske tidsskrifter og databaser måtte hvert bibliotek holde orden på selv i mange år. I de senere årene har de store UB-ene 174 • Universitetsbiblioteket 200 år
samarbeidet om en portalløsning for dette, basert på en internasjonalt utbredt plattform – Metalib. 8 Vi vil nok se flere slike store samarbeidsprosjekter i årene som kommer. Universitetsbibliotekets ambisjon er å fremstå som ett bibliotek, biblioteket skal ha en enhetlig ledelse, avdelingsbibliotekene skal ha sammenlignbare ramme betingelser og ha samme servicenivå ved de ulike bibliotekene. Det vil være lokale forskjeller knyttet til fagmiljøenes behov. Fagmiljøene endrer seg og biblioteket endrer seg i takt med disse. Brukernes behov er og vil alltid være forskjellige, forskjellene legitimeres i fagenes egenart, ikke bare i gammel sedvane. 1. http://www.ub.uio.no/om/strategi-plan-rapport/ strategi-2020.pdf 2. www.bokhylla.no er Nasjonalbibliotekets satsing på å digitalisere den norske bokskatten. 3. www.europeana.eu/ er et felles europeisk nettsted for digitaliserte deler av kulturarven uavhengig av format. 4. EEBO: Early English Books Online, inneholder mer enn 100.000 digitaliserte bøker i tiden fram til 1700-tallet. 5. ECCO: Eighteenth Century Collections Online, inneholder mer 180.000 digitaliserte bøker fra 1700-tallet. 6. http://opes.uio.no/ 7. http://www.bibsys.no/ 8. http://www.exlibrisgroup.com/category/MetaLibOverview Hva er unikt med Universitetsbiblioteket i Oslo i dag • 175
Page 1 and 2:
Kunnskap - Samlinger - Mennesker Un
Page 3 and 4:
Kunnskap - Samlinger - Mennesker
Page 5 and 6:
Kunnskap - Samlinger - Mennesker Un
Page 7 and 8:
Innhold Innledning Bente R. Andreas
Page 9 and 10:
Innledning Bente R. Andreassen I fo
Page 11 and 12:
Forord Universitetsbiblioteket i Os
Page 13 and 14:
Universitetsbibliotekets historie 1
Page 15 and 16:
averterte seg selv som et sted for
Page 17 and 18:
Rådhusgaten 19, Universitetsbiblio
Page 19 and 20:
det ha ruvet. Det er ikke lett å v
Page 21 and 22:
Av bevarte ansøkninger om å få l
Page 23 and 24:
kanskje mest innflytelsesrike mann
Page 25 and 26:
å plukke ut dublettene i Det Konge
Page 27 and 28:
Universitetsbibliotekets historie i
Page 29 and 30:
Fra tollboden i København til kart
Page 31 and 32:
Georg Sverdrup og bokkassene i Køb
Page 33 and 34:
tiden hadde boksamlingen i Mostueg
Page 35 and 36:
atur i en periode, var for å bøte
Page 37 and 38:
for en enkelt Videnskabsgren hos en
Page 39 and 40:
av bokgaver enn i Christiania, men
Page 41 and 42:
Interiør fra lesesalen i Domus Bib
Page 43 and 44:
sitetsbiblioteker i USA og sin kata
Page 45 and 46:
33. Drolsum, Universitets-Bibliothe
Page 47 and 48:
Universitetsbibliotekets bygninger
Page 49 and 50:
Det var bare frontbygningen og den
Page 51 and 52:
Arkitektkonkurranse ble utlyst høs
Page 53 and 54:
samtidig en ny fasade for hele univ
Page 55 and 56:
at de fire tårnene ikke plasserer
Page 57 and 58:
vil nok i overskuelig fremtid være
Page 59 and 60:
Det historisk-filosofiske fakultets
Page 61 and 62:
etasje i Niels Treschows hus. Samme
Page 63 and 64:
Sophus Bugges lesesal slik den så
Page 65 and 66:
komité (OAK). Det ble anbefalt at
Page 67 and 68:
og omfattende: aktiv deltakelse i p
Page 69 and 70:
Bibliotek for humaniora og samfunns
Page 71 and 72:
Teologisk bibliotek 1961- 2011 Svei
Page 73 and 74:
iblioteket. Fra da av opphørte fak
Page 75 and 76:
Fra boksamling til bibliotek Per Ph
Page 77 and 78:
ønsket å sette sin fot. Vi måtte
Page 79 and 80:
Fakultetsbibliotekar Per Pharo. det
Page 81 and 82:
Det juridiske fakultets bibliotek g
Page 83 and 84:
universitetsbiblioteket en skikkeli
Page 85 and 86:
og med opprettelsen av fakultetsbib
Page 87 and 88:
På rett hylle i 50 år: Det juridi
Page 89 and 90:
Glimt fra Medisinsk biblioteks hist
Page 91 and 92:
etter en prosess som innebar en sam
Page 93 and 94:
Realfagsbibliotekets historie Anne-
Page 95 and 96:
kan det nevnes at i 2003 hadde faku
Page 97 and 98:
Skisse til interiør i det nye Real
Page 99 and 100:
Delingen av NB og UB 10 år etter J
Page 101 and 102:
skulle få sin primære litteraturf
Page 103 and 104:
Bibliotekdirektør Jan Erik Røed (
Page 105 and 106:
Universitetsbibliotekets gamle kata
Page 107 and 108:
Dagens HKI-rom i universitetsbiblio
Page 109 and 110:
Ordningen i HKI 6 Hvert dokument ha
Page 111 and 112:
Eksempel på systematisk protokollk
Page 113 and 114:
alfabetiske seddelkatalog ved Unive
Page 115 and 116:
for de kodene som anga avsetting av
Page 117 and 118:
Digitalisering av HKI HKI, både so
Page 119 and 120:
Litteratur: Drolsum, A.C. Om Univer
Page 121 and 122:
Pionerer og gründere: om innførin
Page 123 and 124:
Planer og utvikling på den tiden m
Page 125 and 126: for matematikk som nå blir samlet
Page 127 and 128: Utsnitt av side 2 i den første nor
Page 129 and 130: Punchegrunnlag for Samkatper (med e
Page 131 and 132: Alle tre ble rekruttert gjennom sti
Page 133 and 134: spiller primtall inn, i dette tilfe
Page 135 and 136: Litteratur: Berg, Øivind. «Databa
Page 137 and 138: Papyrussamlingen Gunn Haaland 1 All
Page 139 and 140: høyre øyenbryn. I vår papyrus er
Page 141 and 142: «Svarteboka» inneholder oppskrift
Page 143 and 144: University of Michigan bruker vi de
Page 145 and 146: Universitetsbibliotekets Østasiati
Page 147 and 148: 1965-1990 I november 1965 ble Henry
Page 149 and 150: Side fra et tibetansk buddistisk ma
Page 151 and 152: i vesten, mens Japan var opptatt av
Page 153 and 154: tradisjonell kinesisk innbinding, t
Page 155 and 156: Detalj fra japansk manuskript av «
Page 157 and 158: Fagreferentene før og nå Fagrefer
Page 159 and 160: half of their time on this activity
Page 161 and 162: Fig.1 Fagreferentens arbeid i prose
Page 163 and 164: for dette var at uten å forespørr
Page 165 and 166: 2. Tveterås, H.L.(1961). Universit
Page 167 and 168: Jeg - en bruker av Jon Haarberg Å
Page 169 and 170: som stattholder etter hvert skal ha
Page 171 and 172: Oldtidens bibliotek i Alexandria, s
Page 173 and 174: Hva er unikt med Universitetsbiblio
Page 175: Kø av lånere utenfor Universitets
Page 179 and 180: Utvalgt bibliografi over skrifter f
Page 181 and 182: Lund, Hanna & Harald L. Tveterås.
Page 183 and 184: Kort om bidragsyterne Bente R. Andr
Page 185 and 186: Bildekreditering Alle bildene er ut
Page 187 and 188: Bildekreditering • 185
show all

Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket