Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

vokste, en tidkrevende prosess å lete frem bøkene
som skulle lånes ut.
Fra slutten av 1870-årene ble katalogsedlene påført
hovedklassens signatur, men det var ingen nærmere
angivelse av plasseringen innen klassen. I 1889 gikk
man over til en oppstilling på 18 hovedklasser.
Problemet med manglende oppstillingssignatur i
bøker og på sedler ble tatt opp av Wilhelm Munthe
(som ble overbibliotekar i 1922), i et brevutkast til
overbibliotekar A.C. Drolsum i 1914. 2
I 1934 gikk man over til å la gruppene G (medisin)
og L (rettsvitenskap) få fast oppstilling, dvs. en
opp stilling der hver bok fikk sitt løpenummer, et
system som i biblioteksspråket har betegnelsen
«numerus currens». Man tok ut tidsskriftene og
laget en egen tidsskriftssuite og lot bøkene stå tett
etter hverandre uten mellomrom. Nye bøker som ble
anskaffet fikk hvert sitt løpenummer og ble plassert
etter den gamle bokmassen. Senere tok man denne
ordningen i bruk for de fleste andre faggruppene i
biblioteket, 3 noe som ga en langt bedre plassutnyttelse.
Kataloger
Den alfabetisk hovedkatalogen (HKI) – 1811-1965
Da samlingene var pakket ut i Rådmannsgaten i
1816, begynte man å utarbeide en alfabetisk katalog.
Det var viktig å få bøkene katalogisert fortest mulig,
men økonomien var dårlig, personalet var lite og
arbeidsforholdene var vanskelige, særlig om vinteren!
Eksempel på Leidner-bind.
104 • Universitetsbiblioteket 200 år