Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket

More documents

Recommendations

Info

Både fakultetene og BR hadde innvendinger mot forhandlingsresultatet. Men den store testen var naturligvis Kollegiemøtet den 18. april 1995. Hvor langt unna det godtakbare hadde vi havnet Hvor mange ekstraomganger måtte vi gå Spenningen var på topp. Universitetsdirektøren anbefalte naturligvis at forhandlingsresultatet skulle godkjennes. Begrunnelsen var b.l.a. at universitetet burde være tilbakeholdne med å bruke magasinplass til samlinger som var lite brukt. En undersøkelse hadde nemlig vist at bare 0,4% av bøkene i gruppen Blandede skrifter, var lånt ut, og ingen til universitetets brukere. Men Kollegiet ville det annerledes. I stedet for å gi sin tilslutning til forhandlingsprotokollene, føyde man inn et «i hovedsak», og så kom en tilføyelse som Magnus Rindal forslo: Ny vurdering av litteraturvitenskap, blandede skrifter, utenlandske biografier og plansjeverk. Og denne gangen i samråd med Bibliotekrådet; UBs styre skulle ha en hånd på rattet. Enstemmig vedtatt og altså videre til ekstraomganger. Tilbake på UB ba jeg Elisabeth Eide, fra NB-delen og Haidi Tønder fra UB-delen vurdere nye forslag til fordeling som vi kunne legge fram for BR og ta opp med NB i nye forhandlinger. De ble enige om det meste, men selvfølgelig ikke om alt. Samlede verker og de utenlandske biografiene ville begge parter ha. I møtet i BR 12. september 1995 sto striden om de utenlandske biografiene. BR vedtok med 8 mot 1 stemme at denne samlingen burde følge UB. I november 1995, etter nye forhandlingsrunder med NB, var vi enige om et tillegg til protokollen om samlingene. Alle de omstridte samlingene skulle deles etter samme modell som fagsamlingene, dvs. det nordiske skulle skilles ut. Når det gjaldt de utenlandske biografiene derimot, skulle de følge NB i sin helhet, slik det opprinnelig hadde vært enighet om. Her var altså forhandlingsresultatet på kollisjonskurs med UBs styre. Denne tilleggsprotokollen skulle naturligvis også godkjennes i Kollegiet. Men den gang ei. I møte 5. desember 1995 sluttet Kollegiet seg til BRs vedtak og mente at de utenlandske biografiene burde følge UB. Dette falt naturligvis ikke i god jord hos NB. Det ser vi av nasjonalbibliotekarens brev til UiO den 10. september 1996, altså 9 måneder etter at de var blitt informert om vedtaket. Og her legges ikke fingrene mellom: «Sett utenfra kan dette fortone seg som om UiO her forsyner seg av samlingene bare med tanke på egen fordel, og ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til sitt ansvar som forvalter av et felles gods, som også skal komme NB til gode.» Og der sto saken. 17. desember 1996, en uke før julaften kaster UiO inn håndkleet. I brev til KUF slår universitetsdirektøren fast at saken ikke kan løses gjennom ytterligere drøftinger og ber KUF ta stilling til plassering av samlingen av de utenlandske biografiene. Men der hadde UiO gjort opp regning uten vert. KUF var overhodet ikke interessert i utenlandske biografier. De satt på saken i 9 måneder, og svarte til slutt høsten 1997 at dette var et spørsmål av bibliotekfaglig karakter som måtte løses av NB og UiO i fellesskap. Men da brevet fra KUF kom var saken allerede løst. Vi hadde underhånden fått vite at KUF ikke ville ta i dette med ildtang, og handlet deretter. Saken var at det begynte å haste. Det var et stort arbeid å legge til rette for flyttingen og vi måtte vite hva som skulle gjøres med en samling på 1230 meter. Da Magne Velure tiltrådte som vikar for nasjonalbibliotekaren i mai 1997, ble saken tatt opp med NB og enden på visa var at vi la til grunn samme prinsipp som for fagsamlingene: Danske og svenske biografier ble skilt ut og fulgte NB, mens resten gikk til UB. Et salomonisk kompromiss. Dermed var forhandlingsutvalgets oppdrag fullført. Men ennå var ikke det siste ordet sagt. 100 • Universitetsbiblioteket 200 år
Bibliotekdirektør Jan Erik Røed (1987-2006). Forhandlingene fikk et økonomisk etterspill. De siste lønnsforhandlingene på UiO var først blitt avsluttet i desember 1998, og virkningene for 1998 lå ikke inne i budsjettet for 1999. Det måtte etterbetales. Verre var det at NB gjorde krav på full lønn til alle de ansatte som var overført, til tross for at det i protokollene var angitt en lønnsdekning på 87%. Kravet var på over 3 mill. kr. UiO avviste kravet, men i KUFs verden fantes det ikke noe som het underbudsjettering. UiO måtte ut med pengene. Heldigvis forbarmet universitetsdirektøren seg over UB slik at UiO sentralt dekket halvparten, men UB måtte saldere et budsjettkutt på 1,5 mill. kr. Så endelig høsten 1999 var alt på plass, og vi kunne konsentrere oss om den offisielle åpningen av Georg Sverdrups hus 2. september 1999. Og hvordan gikk det egentlig, når jeg ser tilbake Det var flere forhold som hadde en positiv effekt på prosessen: For det første var det Stortinget som bestemte at UB skulle deles og at NB skulle skilles ut. Det var Delingen av NB og UB 10 år etter • 101
Page 1 and 2:
Kunnskap - Samlinger - Mennesker Un
Page 3 and 4:
Kunnskap - Samlinger - Mennesker
Page 5 and 6:
Kunnskap - Samlinger - Mennesker Un
Page 7 and 8:
Innhold Innledning Bente R. Andreas
Page 9 and 10:
Innledning Bente R. Andreassen I fo
Page 11 and 12:
Forord Universitetsbiblioteket i Os
Page 13 and 14:
Universitetsbibliotekets historie 1
Page 15 and 16:
averterte seg selv som et sted for
Page 17 and 18:
Rådhusgaten 19, Universitetsbiblio
Page 19 and 20:
det ha ruvet. Det er ikke lett å v
Page 21 and 22:
Av bevarte ansøkninger om å få l
Page 23 and 24:
kanskje mest innflytelsesrike mann
Page 25 and 26:
å plukke ut dublettene i Det Konge
Page 27 and 28:
Universitetsbibliotekets historie i
Page 29 and 30:
Fra tollboden i København til kart
Page 31 and 32:
Georg Sverdrup og bokkassene i Køb
Page 33 and 34:
tiden hadde boksamlingen i Mostueg
Page 35 and 36:
atur i en periode, var for å bøte
Page 37 and 38:
for en enkelt Videnskabsgren hos en
Page 39 and 40:
av bokgaver enn i Christiania, men
Page 41 and 42:
Interiør fra lesesalen i Domus Bib
Page 43 and 44:
sitetsbiblioteker i USA og sin kata
Page 45 and 46:
33. Drolsum, Universitets-Bibliothe
Page 47 and 48:
Universitetsbibliotekets bygninger
Page 49 and 50:
Det var bare frontbygningen og den
Page 51 and 52: Arkitektkonkurranse ble utlyst høs
Page 53 and 54: samtidig en ny fasade for hele univ
Page 55 and 56: at de fire tårnene ikke plasserer
Page 57 and 58: vil nok i overskuelig fremtid være
Page 59 and 60: Det historisk-filosofiske fakultets
Page 61 and 62: etasje i Niels Treschows hus. Samme
Page 63 and 64: Sophus Bugges lesesal slik den så
Page 65 and 66: komité (OAK). Det ble anbefalt at
Page 67 and 68: og omfattende: aktiv deltakelse i p
Page 69 and 70: Bibliotek for humaniora og samfunns
Page 71 and 72: Teologisk bibliotek 1961- 2011 Svei
Page 73 and 74: iblioteket. Fra da av opphørte fak
Page 75 and 76: Fra boksamling til bibliotek Per Ph
Page 77 and 78: ønsket å sette sin fot. Vi måtte
Page 79 and 80: Fakultetsbibliotekar Per Pharo. det
Page 81 and 82: Det juridiske fakultets bibliotek g
Page 83 and 84: universitetsbiblioteket en skikkeli
Page 85 and 86: og med opprettelsen av fakultetsbib
Page 87 and 88: På rett hylle i 50 år: Det juridi
Page 89 and 90: Glimt fra Medisinsk biblioteks hist
Page 91 and 92: etter en prosess som innebar en sam
Page 93 and 94: Realfagsbibliotekets historie Anne-
Page 95 and 96: kan det nevnes at i 2003 hadde faku
Page 97 and 98: Skisse til interiør i det nye Real
Page 99 and 100: Delingen av NB og UB 10 år etter J
Page 101: skulle få sin primære litteraturf
Page 105 and 106: Universitetsbibliotekets gamle kata
Page 107 and 108: Dagens HKI-rom i universitetsbiblio
Page 109 and 110: Ordningen i HKI 6 Hvert dokument ha
Page 111 and 112: Eksempel på systematisk protokollk
Page 113 and 114: alfabetiske seddelkatalog ved Unive
Page 115 and 116: for de kodene som anga avsetting av
Page 117 and 118: Digitalisering av HKI HKI, både so
Page 119 and 120: Litteratur: Drolsum, A.C. Om Univer
Page 121 and 122: Pionerer og gründere: om innførin
Page 123 and 124: Planer og utvikling på den tiden m
Page 125 and 126: for matematikk som nå blir samlet
Page 127 and 128: Utsnitt av side 2 i den første nor
Page 129 and 130: Punchegrunnlag for Samkatper (med e
Page 131 and 132: Alle tre ble rekruttert gjennom sti
Page 133 and 134: spiller primtall inn, i dette tilfe
Page 135 and 136: Litteratur: Berg, Øivind. «Databa
Page 137 and 138: Papyrussamlingen Gunn Haaland 1 All
Page 139 and 140: høyre øyenbryn. I vår papyrus er
Page 141 and 142: «Svarteboka» inneholder oppskrift
Page 143 and 144: University of Michigan bruker vi de
Page 145 and 146: Universitetsbibliotekets Østasiati
Page 147 and 148: 1965-1990 I november 1965 ble Henry
Page 149 and 150: Side fra et tibetansk buddistisk ma
Page 151 and 152: i vesten, mens Japan var opptatt av
Page 153 and 154:
tradisjonell kinesisk innbinding, t
Page 155 and 156:
Detalj fra japansk manuskript av «
Page 157 and 158:
Fagreferentene før og nå Fagrefer
Page 159 and 160:
half of their time on this activity
Page 161 and 162:
Fig.1 Fagreferentens arbeid i prose
Page 163 and 164:
for dette var at uten å forespørr
Page 165 and 166:
2. Tveterås, H.L.(1961). Universit
Page 167 and 168:
Jeg - en bruker av Jon Haarberg Å
Page 169 and 170:
som stattholder etter hvert skal ha
Page 171 and 172:
Oldtidens bibliotek i Alexandria, s
Page 173 and 174:
Hva er unikt med Universitetsbiblio
Page 175 and 176:
Kø av lånere utenfor Universitets
Page 177 and 178:
samarbeidet om en portalløsning fo
Page 179 and 180:
Utvalgt bibliografi over skrifter f
Page 181 and 182:
Lund, Hanna & Harald L. Tveterås.
Page 183 and 184:
Kort om bidragsyterne Bente R. Andr
Page 185 and 186:
Bildekreditering Alle bildene er ut
Page 187 and 188:
Bildekreditering • 185
show all

Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket