Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

Fra tollboden i København til kartotektempelet
i Drammensveien: De første 100 år
Bjørn Bandlien
De første bøkene
I det berømte reskriptet av 2. september 1811
bestemte kong Frederik VI at Norge skulle få
«fuldstændigt Universitet». Da ble også grunnlaget
for universitetsbiblioteket lagt: «Til dette nye Universitet
vil Allerhøistsamme have skjænket og bestemt
den Hs. Majestæt nu tilhørende Colbjørnsenske
Bogsamling, tilligemed Doubletterne af det store
kongelige Bibliothek.» 1 Den som forhandlet fram
denne avtalen var grev Wedel Jarlsberg, som hele
sommeren hadde sittet i forhandlinger med den
danske «Directionen for universitetet og de lærde
Skoler», der blant annet overbibliotekaren ved Det
Kongelige bibliotek var medlem. 2 Grev Wedel ble
senere et sentralt medlem, sammen med den norske
filosofiprofessoren ved Universitetet i København,
Niels Treschow, i den nye «Commission for det
norske Universitets Anlæg og Indretning» som ble
nedsatt 29. november 1811. 3
Gaven var betydelig og utgjør i dag en hovedstamme
i Nasjonalbibliotekets og universitetsbibliotekets
samling av bøker utgitt før 1780. Det
kongelige bibliotek hadde fått dublettene fra ulike
hold, de fleste gjennom testamenter fra privatpersoner.
Det uten tvil største bidraget kom fra Peter Fredrik
Suhms private bibliotek som bestod av ikke mindre
enn rundt 100.000 bind. Dette biblioteket var åpent
for offentlig bruk, og var det største enkeltbiblioteket i
Danmark-Norge på 1790-tallet. Det var vel bare Otto
Thotts samling på rundt 200.000 bind som hadde vært
større. Av Thotts samling var rundt 70.000 havnet i
Det Kongelige biblioteket ved hans død i 1785. 4
Fra tollboden i København til kartotektempelet i Drammensveien
• 27