Kunnskap – Samlinger – Mennesker - Universitets​biblioteket

Utsnitt av side 2 i den første norske katalog produsert ved hjelp av EDB. Brede data maskinutskrifter tillot tospaltet trykk,
men måtte nedfotograferes før trykking for å få plass på A4 papirformat.
for periodika. Systemet fikk etter hvert navnet
SAMKATPER.
Fjorten dager etter at han begynte i full stilling
ved UB — 15.august 1967 — skrev Ongstad til
biblioteket ved University of California San Diego
for å få innsyn i deres Fortran-programmer for tidsskriftbehandling.
Svaret kom to måneder seinere:
The listing print-out of the FORTRAN program for
our Serials Computer Operation is not available at this
time because the source deck has been disassembled
for modification. The work which is necessary on the
program will take five to six months to complete. Some
uncertainties exist on the proposed form of the program,
and it may not result in the use of the FORTRAN
language, If so, it may not be useful to you. 15
Det var altså lite hjelp å få utenfra. Arbeidet måtte
gjøres av Ongstad selv med utgangspunkt i den
katalogen han produserte høsten 1966. Første skritt
var å definere et format for registrering av tidsskriftnavn,
bestandsoppgaver og grov emneklassifikasjon
på hullkort.
Dataene måtte registreres på hullkort. Det var
ikke mulig å få UBs personale til å sette seg ved en
punchemaskin og administrasjonen motsatte seg å
ta arbeidsgiveransvar for punchere. Ongstad var fra
før medeier i et lite firma for å håndtere utgifter i
forbindelse med bioppdrag. Firmaet het Idéconsult
AS og kunne ta puncheoppdraget på akkordbasis og
betale folk de engasjerte.
Et oppslag ble hengt opp utenfor EDB-sentret for
å få tak i en student som trengte ekstrainntekter. På
denne måten ble geofysikk-studenten Hans Martin
Fagerli rekruttert til bibliotekvesenet.
Utviklingen av Samkatper foregikk på Universitetets
nye regneanlegg på en maskin som ble installert
i august 1967 — CDC 3300.
Pionerer og gründere
• 125