Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket

More documents

Recommendations

Info

en mer selvstendig enhet. Forholdsvis fort ble det opprettet en hel bibliotekarstilling som fikk ansvar for det totale bibliotekarbeidet ved samlingen. Museets gode økonomi, velutviklede bytteforbindelser (særlig med Øst-Europa og Tyskland) og en meget kompetent bibliotekar (Diana Stensdal Christensen) bidro til sammen til at biblioteket fikk en helt sentral betydning innen fagområdet nordisk arkeologi. Det norske institutt i Roma (opprettet i 1959) hadde også spesielle vilkår. Bibliotekarstillingen var en del av instituttets personale, men var ofte rekruttert fra bibliotektjenesten. Som en følge av dette var det i mange år et ganske tett bibliotekfaglig og praktisk samarbeid, til stor nytte for instituttets brukere – blant annet i forbindelse med det store samarbeidsprosjektet med Vatikanbiblioteket om en elektronisk samkatalog (URBS) for de utenlandske forskningsbibliotekene i Roma. Her var universitetsbibliotekar (fagreferent) Gunn Haaland en meget viktig medspiller. I Utlåns- og veiledningsavdelingen ble det formidlet lån fra UB via en bokbil som kom to ganger daglig. I avdelingen var det plassert en samkatalog for instituttenes samlinger, mikrofilm over UBs samlinger (både norske og utenlandske), mikrofiche av den norske samkatalogen, enkelte spesialkataloger og en del referanselitteratur. Det var lite utlån fra instituttenes samlinger. Innkjøpskontoret kjøpte bøker på vegne av instituttene, i beste fall ut fra pålitelige lister fra bok komitéer eller prospekter, i verste fall krøllete lapper fra enkeltpersoner. Forsøk på å koordinere innkjøpene var vanskelige, både i forhold til UB og til instituttene. Særlig innen lingvistikk og litteraturvitenskap ble det mange dobbeltkjøp. Enkelte titler fantes i mange eksemplarer rundt om på instituttene. Det samme gjaldt tidsskriftabonnementene. Det var ofte vanskelig å planlegge arbeidet, enten fordi bokbudsjettene ble brukt som salderingspost eller fordi det kom ekstratildelinger for eksempel når nye fag/emner ble opprettet. Omfangsrike gaver medførte også mye ekstraarbeid. Slike ekstraoppgaver utløste sjelden ekstra lønnsressurser. Katalogavdelingen var ansvarlig for registrering av all tilvekst. De første årene var det mye arbeid med å katalogisere de eksisterende samlinger. Det var et til dels vanskelig arbeid pga. de mange forskjellige språkene. På det praktiske plan utgjorde de mange kortkatalogene en stor arbeidsbyrde. Et meget stort antall kort skulle støpes ned i et stort antall kataloger (ca. 115). For hver tittel ble det stensilert 10-12 kort hvorav mange måtte påføres heading. Innføringen av edb ble en velsignelse. I første omgang ble det utprøvd et egetutviklet system fra Planavdelingen på UB – KATAKS. 3 Nasjonalbibliografiske data fra Library of Congress og British Library ble lagt inn i en felles database og senere benyttet til produksjon av kort til egne kataloger. Tidsskrifter ble hovedsaklig oppstilt i de enkelte instituttbibliotek. I tillegg eksisterte det helt fra begynnelsen av en felles, tverrfaglig tidsskriftlesesal i 2. etasje i Niels Treschows hus, hvor det ble lagt ut nye hefter av et antall tverrfaglige tidsskrifter både fra HF, Teologisk bibliotek og UB. Denne tidsskriftlesesalen ble senere overført til Sophus Bugges lesesal. I 1980 ble noen kjellermagasiner på HF frigjort til bibliotekbruk og et meget tiltrengt, felles tidsskriftmagasin kunne opprettes. Sophus Bugges lesesal med 700 leseplasser var et tilbud for grunn- og mellomfagsstudenter, og bibliotektjenesten hadde et selvstendig ansvar for å drive den. Grunnlaget var boksamlingen fra Filologisk lesesal, 4 supplert med en ekstrabevilgning på 300.000 kroner ved innflyttingen i 1962. Også fremover ble det tildelt øremerkede midler fra fakultetet til kjøp av pensumlitteratur, viktig sekundærlitteratur, referanseverker og en del tidsskrifter. I 1973 ble det opprettet en utlånssamling på Sophus Bugge. Den internasjonale sommerskolen (ISS) hadde en egen boksamling som de i mange år pakket opp og 60 • Universitetsbiblioteket 200 år
Sophus Bugges lesesal slik den så ut før innflytting i 1961. ned hver sommer når sommerskolen var virksom. I 1980 ble det enighet om en mer praktisk løsning: ISS fikk permanent plass til boksamlingen sin på Sophus Bugges lesesal mot en lønnsmessig kompensasjon i sommermånedene. For bibliotektjenesten var det en gunstig løsning, fordi man dermed kunne holde lesesalen åpen hele sommeren. Et problem for lesesalens brukere var at den ble benyttet til skriftlig eksamen hvert semester. I hele eksamenstiden var lesesalen tidvis stengt for sine egentlige brukere, og biblioteket måtte finne ulike løsninger for avhjelpe de mest kritiske behov. Diverse henvendelser til fakultetet om den uheldige situasjonen førte delvis frem i form av ekstrabevilgninger til å holde åpent i helgene i eksamensperioden. Fysiske fasiliteter Bibliotektjenesten startet sin tilværelse på Sophus Bugges lesesal med forholdsvis primitive arbeidsplasser. Da det nye HF-bygget (Niels Treschows hus) sto ferdig i 1962 fikk bibliotektjenesten regulære kontorer i 1. etasje. Der var det et lokale for utlåns- Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek • 61
Page 1 and 2:
Kunnskap - Samlinger - Mennesker Un
Page 3 and 4:
Kunnskap - Samlinger - Mennesker
Page 5 and 6:
Kunnskap - Samlinger - Mennesker Un
Page 7 and 8:
Innhold Innledning Bente R. Andreas
Page 9 and 10:
Innledning Bente R. Andreassen I fo
Page 11 and 12: Forord Universitetsbiblioteket i Os
Page 13 and 14: Universitetsbibliotekets historie 1
Page 15 and 16: averterte seg selv som et sted for
Page 17 and 18: Rådhusgaten 19, Universitetsbiblio
Page 19 and 20: det ha ruvet. Det er ikke lett å v
Page 21 and 22: Av bevarte ansøkninger om å få l
Page 23 and 24: kanskje mest innflytelsesrike mann
Page 25 and 26: å plukke ut dublettene i Det Konge
Page 27 and 28: Universitetsbibliotekets historie i
Page 29 and 30: Fra tollboden i København til kart
Page 31 and 32: Georg Sverdrup og bokkassene i Køb
Page 33 and 34: tiden hadde boksamlingen i Mostueg
Page 35 and 36: atur i en periode, var for å bøte
Page 37 and 38: for en enkelt Videnskabsgren hos en
Page 39 and 40: av bokgaver enn i Christiania, men
Page 41 and 42: Interiør fra lesesalen i Domus Bib
Page 43 and 44: sitetsbiblioteker i USA og sin kata
Page 45 and 46: 33. Drolsum, Universitets-Bibliothe
Page 47 and 48: Universitetsbibliotekets bygninger
Page 49 and 50: Det var bare frontbygningen og den
Page 51 and 52: Arkitektkonkurranse ble utlyst høs
Page 53 and 54: samtidig en ny fasade for hele univ
Page 55 and 56: at de fire tårnene ikke plasserer
Page 57 and 58: vil nok i overskuelig fremtid være
Page 59 and 60: Det historisk-filosofiske fakultets
Page 61: etasje i Niels Treschows hus. Samme
Page 65 and 66: komité (OAK). Det ble anbefalt at
Page 67 and 68: og omfattende: aktiv deltakelse i p
Page 69 and 70: Bibliotek for humaniora og samfunns
Page 71 and 72: Teologisk bibliotek 1961- 2011 Svei
Page 73 and 74: iblioteket. Fra da av opphørte fak
Page 75 and 76: Fra boksamling til bibliotek Per Ph
Page 77 and 78: ønsket å sette sin fot. Vi måtte
Page 79 and 80: Fakultetsbibliotekar Per Pharo. det
Page 81 and 82: Det juridiske fakultets bibliotek g
Page 83 and 84: universitetsbiblioteket en skikkeli
Page 85 and 86: og med opprettelsen av fakultetsbib
Page 87 and 88: På rett hylle i 50 år: Det juridi
Page 89 and 90: Glimt fra Medisinsk biblioteks hist
Page 91 and 92: etter en prosess som innebar en sam
Page 93 and 94: Realfagsbibliotekets historie Anne-
Page 95 and 96: kan det nevnes at i 2003 hadde faku
Page 97 and 98: Skisse til interiør i det nye Real
Page 99 and 100: Delingen av NB og UB 10 år etter J
Page 101 and 102: skulle få sin primære litteraturf
Page 103 and 104: Bibliotekdirektør Jan Erik Røed (
Page 105 and 106: Universitetsbibliotekets gamle kata
Page 107 and 108: Dagens HKI-rom i universitetsbiblio
Page 109 and 110: Ordningen i HKI 6 Hvert dokument ha
Page 111 and 112: Eksempel på systematisk protokollk
Page 113 and 114:
alfabetiske seddelkatalog ved Unive
Page 115 and 116:
for de kodene som anga avsetting av
Page 117 and 118:
Digitalisering av HKI HKI, både so
Page 119 and 120:
Litteratur: Drolsum, A.C. Om Univer
Page 121 and 122:
Pionerer og gründere: om innførin
Page 123 and 124:
Planer og utvikling på den tiden m
Page 125 and 126:
for matematikk som nå blir samlet
Page 127 and 128:
Utsnitt av side 2 i den første nor
Page 129 and 130:
Punchegrunnlag for Samkatper (med e
Page 131 and 132:
Alle tre ble rekruttert gjennom sti
Page 133 and 134:
spiller primtall inn, i dette tilfe
Page 135 and 136:
Litteratur: Berg, Øivind. «Databa
Page 137 and 138:
Papyrussamlingen Gunn Haaland 1 All
Page 139 and 140:
høyre øyenbryn. I vår papyrus er
Page 141 and 142:
«Svarteboka» inneholder oppskrift
Page 143 and 144:
University of Michigan bruker vi de
Page 145 and 146:
Universitetsbibliotekets Østasiati
Page 147 and 148:
1965-1990 I november 1965 ble Henry
Page 149 and 150:
Side fra et tibetansk buddistisk ma
Page 151 and 152:
i vesten, mens Japan var opptatt av
Page 153 and 154:
tradisjonell kinesisk innbinding, t
Page 155 and 156:
Detalj fra japansk manuskript av «
Page 157 and 158:
Fagreferentene før og nå Fagrefer
Page 159 and 160:
half of their time on this activity
Page 161 and 162:
Fig.1 Fagreferentens arbeid i prose
Page 163 and 164:
for dette var at uten å forespørr
Page 165 and 166:
2. Tveterås, H.L.(1961). Universit
Page 167 and 168:
Jeg - en bruker av Jon Haarberg Å
Page 169 and 170:
som stattholder etter hvert skal ha
Page 171 and 172:
Oldtidens bibliotek i Alexandria, s
Page 173 and 174:
Hva er unikt med Universitetsbiblio
Page 175 and 176:
Kø av lånere utenfor Universitets
Page 177 and 178:
samarbeidet om en portalløsning fo
Page 179 and 180:
Utvalgt bibliografi over skrifter f
Page 181 and 182:
Lund, Hanna & Harald L. Tveterås.
Page 183 and 184:
Kort om bidragsyterne Bente R. Andr
Page 185 and 186:
Bildekreditering Alle bildene er ut
Page 187 and 188:
Bildekreditering • 185
show all

Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket