Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Punchegrunnlag for Samkatper (med en liten feil).<br />
var reservert numerisk informasjon: løpenummer,<br />
biblioteknummer (for hver bestandsoppgave),<br />
klassifikasjonskode (primtall eller produktet av<br />
flere primtall) inntil fire siffer, geografisk kode.<br />
Tittelen på tidsskriftet og annen bibliografisk<br />
informasjon startet i posisjon 33 og kunne gå<br />
over flere kort, men på fortsettelseskortene startet<br />
informasjonen i posisjon 36. I illustrasjonen over<br />
vises et punchegrunnlag i dette formatet.<br />
Produktformater<br />
I 1970 ble den første katalogen for biomedisinske<br />
tidsskrifter produsert via fotosats. Grunnlagsdataene<br />
ble produsert ved biblioteket og oversendt firmaet<br />
Grøndahl A/S på magnetbånd. Det var den første<br />
fotosatte katalog i Norge overhodet, ikke bare i<br />
biblioteksammenheng.<br />
Hans Martin Fagerli skal ha æren for dette pionerarbeidet.<br />
Dette førte også til en interesse fra Norsk<br />
senter for informatikk (NSI) som var en annen<br />
aktør på dokumentasjonsfeltet blant annet gjennom<br />
sin Artikkelindeks. De ønsket å få ta del i Fagerlis<br />
kompetanse.<br />
Et annet produkt var mikrofilmkort (mikrofiche).<br />
Mye informasjon ble produsert slik på den tiden og<br />
mange bibliotek disponerte lesere for dette formatet.<br />
Det var firmaet A/S EDB som sto for produksjonen<br />
som også ble gjort med utgangspunkt i data produsert<br />
på UB og oversendt på magnetbånd.<br />
Det tredje produktet var rett og slett lange datalister,<br />
dvs lister av papir i bane (sammenhengende,<br />
også kalt traktorpapir) med 132 tegns linjebredde.<br />
Disse var nokså uhåndterlige og sikkert bare ment<br />
for internt redaksjonelt arbeid, ikke distribusjon.<br />
Kataloger og klassifikasjon<br />
Hovedbindene var biomedisin, naturvitenskap,<br />
samfunnsvitenskap og humaniora, men innholdet<br />
i disse kunne enkelt selekteres ved at hvert smalere<br />
emne var representert ved et primtall. Et tidsskrift<br />
som dekket flere emner ble klassifisert med<br />
produktet av emnenes primtall. For å gjøre et<br />
emneutvalg (representert ved et tall) var det bare å<br />
plukke ut de tidsskriftene der klassifikasjonene var<br />
delelig med emnetallet (dvs der dette emnetallet var<br />
en faktor). Bare matematikeren Ongstad kunne ha<br />
funnet på dette.<br />
Forskning<br />
Gjennom registreringen fikk man en mengde data<br />
om bibliotekforhold som kunne brukes til andre<br />
ting enn å lage kataloger. Tore Olafsen brukte<br />
Pionerer og gründere<br />
• 127
Change language