Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
Kunnskap â Samlinger â Mennesker - Universitetsâbiblioteket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Dagens HKI-rom i universitetsbiblioteket.<br />
Detalj fra HKI-rommet.<br />
Allikevel berettes det i 1825 at bøkene nå var oppstilt<br />
i «scientifisk» og alfabetisk orden, og at så fort været<br />
tillot å arbeide i et rom uten oppvarming skulle man<br />
gjøre ferdig alfabetisk katalog. 4<br />
Vanlig praksis på denne tiden var bibliotekskataloger<br />
skrevet inn i protokoller, men denne<br />
katalogen ble skrevet på sedler i formatet 12x18 cm.<br />
Den blir gjerne omtalt som «seddelkatalogen». Den<br />
var ikke planlagt som en kortkatalog, men sedlene<br />
skulle være en kladd, eller hjelpekatalog, for senere<br />
innføring i protokoller. Det var protokollene som<br />
skulle utgjøre hovedkatalogen slik det var vanlig på<br />
den tid. Innførslene skulle antakelig inneholde en<br />
mer utførlig bibliografisk beskrivelse, mens sedlene<br />
skulle fungere som et slags register til den fullstendige<br />
katalogen. Men det ble aldri slik! Hjelpesedlene ble<br />
selve hovedkatalogen, og den fungerte som et internt<br />
arbeidsredskap.<br />
Sedlene ble samlet i omslag, omtalt som<br />
Leidenerbind, festet med snorer gjennom to hull i<br />
venstre marg. Dette utgjorde i 1828 en samling på 63<br />
enheter (omtalt som fascicler), og med en årlig økning<br />
på 9-10 enheter utgjorde dette i 1863 hele 380 fascicler<br />
(dvs Leidenerbind med innhold). Leidenerbindene<br />
var en fleksibel løsning med gode muligheter for<br />
utvidelser, men ordningen var arbeidskrevende når<br />
det gjaldt å sette inn nye sedler. Etter hvert samlet man<br />
opp sedlene, og innsetting ble bare gjort en gang i<br />
året. Leidenerbindene var i bruk til 1870-årene og ble<br />
avløst av en ordning med kartotekskap med små hyller<br />
eller rom («pigeon-holes»). I hvert av disse lå sedlene i<br />
pakker mellom papplater hvor det var angitt pakkens<br />
innhold. «Når man hadde funnet rette pakke, måtte<br />
denne tas ut og plasseres på nærmeste bord, hvor man<br />
da gjerne støttet pakken med venstre hånd og bladde<br />
med høire – det hele et noe upraktisk arrangement,»<br />
ifølge en av bibliotekets medarbeidere. 5<br />
I 1889 gikk man bort fra ordningen med pakker<br />
og valgte istedenfor å samle sedlene i «kapsler»<br />
(pappbokser som var laget i sedlenes format). Først<br />
i 1933 ble det bygget veggkartotek med skuffer som<br />
ble plassert i de nye lokalene til katalogavdelingen<br />
i universitetsbiblioteket på Drammensveien.<br />
Kortkataloger hadde allerede vært i bruk i mange<br />
andre bibliotek i ca 20 år. Det er i disse skuffene HKI<br />
fortsatt befinner seg, plassert i et eget «HKI-rom» i<br />
Universitetsbibliotekets gamle kataloger<br />
• 105
Change language