You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Det nye Christiania Tivoli var ikke bare flott å se til, men<br />
fikk også markante konsekvenser for kulturlivet i Kristiania.<br />
Kombinasjonen av en flott anlagt hage, flotte dekoreringer<br />
og staselige bygninger gjorde at tivoliet ble en eksotisk<br />
perle i hovedstaden. At gjestelisten bestod av ettertraktede<br />
amerikanske og europeiske kunstnere, artister, illusjonister og<br />
oppfinnere som innbyggerne aldri hadde opplevd maken til før,<br />
bidro også til å plassere tivoliet på kartet. Filmens overraskende<br />
tidlige ankomst i Kristiania kan derfor sees i lys av denne<br />
oppblomstringen av forlystelseslivet i byen som Jacobsen satte i<br />
gang. Han åpnet en stor port inn til Kristiania slik at artister av<br />
øverste internasjonale toppsjikt fant det attraktivt å gjeste byen. 8<br />
Brødrene Skladanowsky og Wintergarten<br />
Oppfinnelsen av filmapparatet var som vi allerede har vært<br />
inne på, et internasjonalt kappløp hvor det gjaldt å komme<br />
først i mål. Brødrene Skladanowsky hadde den aller første<br />
filmfremvisning for et betalende publikum på en varietéforestilling<br />
i Wintergarten den 1. november 1895.<br />
De tekniske oppfinnelsenes popularitet i Kristiania kan ha<br />
hatt innvirkning på de tyske brødrenes turneringsplaner da de<br />
skulle reise rundt for å vise frem sin nye oppfinnelse Bioskopet,<br />
eller Kinematografen, for publikum. Bernhard Holger Jacobsen<br />
brukte mye tid på å reise rundt i Europa for å spore opp<br />
nytt repertoar til Christiania Tivoli. På reisene var han som<br />
regel innom Wintergarten i Berlin for å velge nytt program.<br />
Wintergarten var et av Europas fremste varietéteatre og<br />
fungerte som en internasjonal ”børs” for varietéteatrene. Forlystelsesdirektører<br />
i Europa og USA dro til Wintergarten for å<br />
finne nye artister og attraksjoner.<br />
Jacobsen var med stor sannsynlighet i Wintergarten da<br />
brødrene Skladanowsky viste sine filmer offentlig for første<br />
gang fra 1. november 1895, for han klarte på denne tiden<br />
også å kapre det berømte operetteorkesteret til Sigmund<br />
Steiner. Steiner var en kjent operettekomiker som hørte til<br />
ved Wilhelmstationes Theater i Berlin, og Steiner ankom<br />
samtidig med brødrene Skladanowsky til Christiania Tivoli,<br />
hvor de begge holdt forestillinger fra 6. april 1896. Bernhard<br />
Holger Jacobsen var mannen som lyktes med å få kontrakt med<br />
ettertraktede europeiske varietéartister, og å lokke dem til sitt<br />
tivoli.<br />
Filmen kommer til Kristiania!<br />
Men det var først 6. mars 1896 at det avislesende norske<br />
publikummet ble kjent med nyheten om ”levende Billeder.” I en<br />
rapport fra Paris, skrev Morgenbladets korrespondent:<br />
Folk staar i Queue hele Dagen for at komme ind i Kinematographtéatret<br />
ved Boulevard des Capucines for at se levende<br />
Billeder af Naturen, saasom to legende Børn, Gutter svømmende<br />
i svulmende Bølger, en Gadescene med hele dens brogede Liv, et<br />
Banetog der stanser ved Stationen med Folk der stiger ud og ind, osv. 9<br />
”Påsken 1896 var av godt merke på Østlandet, med sol, milde<br />
temperaturer og tøvær”, skriver Nils Klevjer Aas i Drømmen<br />
om de levende bilder. 10 I Tivolihagen i Vika forberedte Circus<br />
Variéte sitt nye vårprogram, og mandag 2. påskedag 6. april<br />
1896 kunne Circus Varieté og Christiania Tivoli lokke<br />
publikum med en ”epokevækkende Opfindelse” og ”levende<br />
Fotografier” – den første offentlige filmvisning i Norge. Slik<br />
forestiller Nils Klevjer Aas at premierekvelden kan ha forløpt<br />
seg:<br />
artikler<br />
De kondisjonerte hadde tatt plass ved småbord nede i manesjen,<br />
foran scenen, mens galleriene hadde billigere seter og var for de<br />
mindre bemidlede. Den sirkelformete salen var, som vanlig, ganske<br />
fullsatt da det ” fuldstændig nye Program” ble presentert klokken åtte,<br />
mandag 6. april. De opptredende leverte sine numre fra scenen –<br />
”den ganske gode Tenor, Hr. Steiner, der gjør meget Lykke”, danserne<br />
Inez og Helge Kihlberg, ”dragartisten” Nilsen Urdahl og ”etpar<br />
Chansonetter”. I tillegg bød programmet på projiserte røntgenbilder<br />
(!) og tablåer fra Fridtjof Nansens polarekspedisjon, som ”vækker<br />
stor Jubel, særlig på Galeriet”, samt musikkinnslag med varieteens<br />
orkester. 11<br />
Aftenpostens anmeldelse to dager senere var allikevel ikke i tvil:<br />
[…] Circus Varieté byder nu paa et nyt Program, der stadig trækker<br />
fulde hus. Det interessanteste er ”Cinematografen”, der på en særdeles<br />
underholdende Maade ved en lynsnar Række paa hinanden følgende<br />
Fotografier giver et formelig levende Billede af Dans, Gymnastik,<br />
Brydekamp, Jonglørkunster etc. Den Flimren som den uophørlige<br />
Vexlen af Billeder selvfølgelig bevirker, er noget forstyrrende for Synet,<br />
men ellers er experimentet brilliant, og det lønnes da ogsaa efter<br />
Fortjeneste med stormende Bifald. 12<br />
Brødrene Skladanowskys filmprogram, som bestod av ni små<br />
filmer som til sammen hadde en varighet på 15 minutter, ble<br />
vist hver dag på Circus Varieté i perioden fra 6. april til 7.<br />
mai 1896. Innholdet i filmene lignet på et varietéprogram,<br />
og de fleste aktørene i filmene var varietéartister. Først etter<br />
en månedslang suksess med filmvisninger i Kristiania reiste<br />
brødrene Skladanowsky videre til sitt neste engasjement<br />
i Nederland. Så fulgte København hvor de opptrådte på<br />
Pantomime-Theatret i Tivoli i juni 1896, og Stockholm med<br />
et 14 dagers engasjement i Tivolis Kristallsalongen i august<br />
samme år.<br />
”Det store Tivoli” – folket som trengte en drøm<br />
”Åjo, deres liv kunne saktens trenge en drøm”, skriver Sigurd<br />
Evensmo i Det store tivoli og sikter særlig til de mange<br />
arbeiderne, og kanskje særlig arbeiderkvinnene, som levde og<br />
jobbet under svært kummerlige forhold i Kristiania i slutten av<br />
1890-årene og rundt begynnelsen av 1900-tallet. 13 At filmens<br />
vugge sto i et tivoli, og i første omgang skulle vise seg å ha<br />
stor appell til arbeiderklassen, har bidratt til at kinofilmen<br />
fikk en merkelapp av negativ valør hengende ved seg helt opp<br />
i våre dager. Men filmen i Norge fant seg altså til rette i denne<br />
folkelige teater- og forlystelsestradisjonen.<br />
Stumfilmen ble etter hvert etablert som en fast og populær<br />
varietéattraksjon på Circus Varieté, der omreisende<br />
kinomaskinister gjestet med nye program på linje med<br />
andre varietéartister. Filmen var først og fremst en kuriositet<br />
som serverte publikum billedlige reportasjer med glimt fra<br />
begivenheter rundt om i den store verden. Det var ikke filmens<br />
kunstneriske prestasjoner som opptok tilskuerne, men bildene<br />
som beveget seg på lerretet som en tro kopi av virkeligheten.<br />
11
Change language