You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
åpent 4 . Jeg ønsker imidlertid i denne artikkelen å fokusere<br />
nærmere på såkalte makroøkonoomiske modeller, og deres<br />
forhold til historiske hendelser.<br />
Makroøkonomiske modeller kan noe enkelt sies å være modeller<br />
som søker å forklare og tar utgangspunkt i visse økonomiske<br />
fenomener som kjennetegner større sosiale aggregater enn kun<br />
enkeltindividet. De vanligste fenomenene som søkes forklart er<br />
produksjonsnivå eller vekst i et lands økonomi, arbeidsledighet<br />
og inflasjon. Heller ikke de fleste makroøkonomiske modellene<br />
inkorporerer en eksplisitt historisk dimensjon. Flere modeller er<br />
dynamiske av karakter, og har slik sett en tidsdimensjon i vid<br />
forstand, men denne er ikke eksplisitt historisk forankret. Tiden<br />
kommer mer inn som et ordnende konsept, for eksempel ved å<br />
illustrere hvordan effektene av finanspolitikk utvikler seg over<br />
flere år, eller hvordan en økning i arbeidsledighet påvirker de<br />
neste perioders inflasjon. Det skal likevel til disse modellenes<br />
forsvar sies at noe av kontekstualiteten ved et fenomen kan<br />
inkorporeres mer indirekte i modellene. Dette gjøres gjerne<br />
ved at man estimerer størrelsen på de ulike variablene som<br />
inngår i modellene, slik at de anpasses de ulike historiske<br />
fenomenene man søker å forklare. Et kjent eksempel er hvordan<br />
John Maynard Keynes søkte å forklare vanskelighetene ved å<br />
bruke pengepolitikk for å komme ut av den store depresjonen<br />
i 1930-årene. Keynes hevdet dette skyldtes at investeringsvilligheten<br />
hos potensielle investorer i denne epoken ikke var<br />
særlig avhengig av rentenivået, siden usikkerheten om fremtiden<br />
var høy 5 . Dette kan man ta hensyn til i en makroøkonomisk<br />
modell ved å la den matematiske parameteren som beskriver<br />
fenomenet ”investeringers renteelastisitet” anta en lav verdi.<br />
Det blir dermed galt å si at makroøkonomiske modeller<br />
ikke kan anpasses ulike historiske, eller for den saks skyld<br />
geografiske, kontekster. Likevel er ikke det kontekstuelle<br />
elementet i disse svært generelle modelle gjort eksplisitt.<br />
De generelle sammenhengene, og ikke de kontekstuelle<br />
elementene har fremtredende plass i analysen. Tenkere som den<br />
skoledannende østerrikske økonomen Joseph Schumpeter og<br />
den nobelprisvinnende økonomiske historikeren Douglass C.<br />
North er blant dem som har etterlyst et mer eksplisitt fokus på<br />
historisk-kontekstuelle forhold i økonomisk teoretisering.<br />
Generelle betraktninger rundt forholdet mellom<br />
makroøkonomiske modeller og historiske hendelser<br />
Selv om det historisk-kontekstuelle elementet ikke er konkret<br />
modellert i makroøkonomiske modeller, ville det likevel være<br />
svært forhastet å slutte at det ikke er noe forhold mellom<br />
disse modellene og historiske hendelser. Relasjonen mellom<br />
historie og økonomisk modellering kan forenklet sies å være av<br />
todelt karakter. For det første vil historiske erfaringer påvirke<br />
utviklingen av slike modeller. For det andre vil man kunne<br />
argumentere for at hvilken type makroøkonomisk teori som<br />
dominerer både innen akademia og i politiske kretser virker<br />
inn på den ”empiriske virkelighet”. I det første tilfellet går<br />
kausaliteten fra økonomisk-historiske strukturer og hendelser<br />
til det teoretiske plan. I det andre tilfellet påvirker ideene den<br />
empiriske verden gjennom innvirkningskraften ideene har<br />
på aktørers handlinger. Både Marx og Hegel får sitt. Videre<br />
søker jeg først å belegge disse poengene ved noen spredte og<br />
usystematisk utplukkede, men illustrerende, eksempler fra den<br />
makroøkonomiske teoris historie. Deretter går jeg grundigere<br />
artikler<br />
og mer systematisk inn på hvordan koplingen mellom<br />
historie og teori har evolvert med hensyn til etterkrigstidens<br />
dominerende ”store” makroøkonomiske modeller. Disse<br />
modellene søker å si noe om hva som determinerer produksjon<br />
og sysselsetting i en økonomi.<br />
Ingen idéhistoriker ville løfte på øyenbrynene over poenget<br />
om at historisk kontekst påvirker tenkning og teoretisering<br />
innen akademia. Det kan likevel være interessant å illustrere<br />
hvordan empiriske forhold har påvirket utviklingen og<br />
utvelgelsen av makroøkonomiske modeller i dette århundret.<br />
Et interessant eksempel er hentet fra norsk etterkrigshistorie.<br />
Det ble i 1966 nedsatt en kommisjon av økonomer etter<br />
forespørsel fra norske myndigheter. Denne kommisjonen<br />
hadde i oppdrag å gi bakgrunnsinformasjon i forbindelse med<br />
det påfølgende lønnsoppgjøret og landbruksoppgjøret 6 . Dette<br />
arbeidet resulterte i en makroøkonomisk modell, ofte assosiert<br />
med en sentral deltaker i gruppen, Odd Aukrust, broren til<br />
den muligens mer allmennkjente forfatteren Kjell. Modellen<br />
søker å forklare hvilke forhold som påvirker lønns- og prisvekst<br />
i en åpen økonomi, og anses av enkelte økonomer å kunne<br />
være et alternativ til den rådende teorien på dette området<br />
i dagens litteratur, nemlig modifisert Phillips-kurve teori 7 .<br />
Modellens hovedkonklusjon er at inflasjon på lang sikt følger<br />
utenlandsk inflasjon og innenlandsk produktivitetsutvikling.<br />
Mer interessant for denne artikkelen er imidlertid enkelte av<br />
de forutsetningene modellen bygger på. Et åpenbart poeng er<br />
at modellens antakelse om at den nasjonale økonomien ikke<br />
kan virke inn på det utenlandske prisnivået er hentet med<br />
bakgrunn i erfaringer fra et lite land som Norge, som ikke har<br />
noen særlig sentral betydning for verdensøkonomien generelt.<br />
Et annet interessant poeng er at modellen, som opererer med to<br />
sektorer, en skjermet og en konkurranseutsatt, forutsetter at det<br />
er konkurranseutsatt sektor som er ledende i lønnsoppgjørene.<br />
Skjermet sektor følger således bare lønnsoppgjøret i den delen<br />
av økonomien som er åpen for konkurranse med utenlandske<br />
bedrifter. Denne forutsetningen synes tydelig å være tilpasset<br />
en norsk etterkrigskontekst der ledende LO-fagforeninger<br />
som ”Jern og metall” har forhandlet om sine lønninger og<br />
arbeidsforhold med sine arbeidsgivere før oppgjørene i andre<br />
sektorer av økonomien. Disse sektorene må generelt kunne sies<br />
å ha vært tonesettende for oppgjørene i andre sektorer i norsk<br />
etterkrigstid.<br />
Et annet, og svært dagsaktuelt eksempel er hentet fra<br />
teoretiseringen omkring valuta og finansmarkeder. Enhver<br />
som har et minimum av kjennskap til debatter om økonomisk<br />
globalisering, vet at økningen i valuta og finanstransaksjoner<br />
de siste tiårene har vært enorm. Handelen i slike finansielle<br />
verdier overstiger nå den internasjonale varehandelen med<br />
det mangedobbelte over et gitt tidsrom. Dette har også fått<br />
implikasjoner for makroøkonmisk teoretisering på området.<br />
Valutamarkedet, med dets tilhørende valutakurser, ble<br />
tidligere modellert med henblikk spesielt på de ulike landenes<br />
handelsbalanser. Et lands valutakurs ble inntil for noen<br />
år siden antatt å hovedsaklig avhenge av hvorvidt et land<br />
hadde over- eller underskudd på handelsbalansen over tid, og<br />
videre størrelsen på denne 8 . I en verden der de internasjonale<br />
finansmarkedene er liberalisert, og pengestrømmene svært<br />
store, er det imidlertid andre faktorer som setter sterkere<br />
107
Change language