You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
fortid nr / 2005<br />
1 2<br />
<strong>Fortid</strong> møter nåtid<br />
i restens møte med Vesten<br />
I dag er fortida i høyeste grad trukket inn i nåtidas internasjonale politikk og globale nettverk. Fordi fortida<br />
i større grad enn tidligere er noe som omsettes med penger og inngår i økonomiske prosesser, har fortida blitt<br />
del av fattigdomsspørsmål og dermed det asymmetriske maktforholdet mellom ”Vesten og resten”. I denne<br />
artikkelen skal jeg se på konsekvenser av markedets innflytelse på restens kulturarv, samt problematisere<br />
bistanden på området.<br />
Av Herdis Hølleland<br />
Fattigdom og fortid<br />
<strong>Fortid</strong>a er dratt inn i globale nettverk blant annet gjennom et<br />
økende marked for arkeologiske gjenstander i Vesten. Markedet<br />
er på mange måter Vestens ideologiske logo – et utrykk for<br />
kapitalismen som verdigenerator og modell for den perfekte<br />
konkurranse. Ofte er imidlertid markedet i seg selv et resultat<br />
av politisk kamp og markedet er dermed langt fra nøytralt 1 .<br />
Selv om det hovedsakelig er privatpersoner og ikke-offentlige<br />
stiftelser som kjøper og selger på antikvitetsmarkedet, bindes<br />
antikvitetsmarkedet til internasjonal politikk blant annet<br />
gjennom ervervsgraving (subsistence digging).<br />
Ervervsgraving finner i første rekke sted blant subsistensjordbrukere<br />
(peasants) i land som ligger eller har ligget i den<br />
vestlig definerte tredje verden. I en slik kontekst settes den<br />
økonomiske gevinsten over verdien av kulturarv og kan i<br />
vestlig sammenheng oppfattes som en ignorant holdning til<br />
fortid og kulturminner. Det er imidlertid viktig å se på den<br />
sosiopolitiske situasjonen som fører til ervervsgravingen.<br />
Ervervsgraving er i utgangspunktet ikke frivillig, men kommer<br />
som et resultat av vanskelige levekår og fattigdom i rurale<br />
områder. For lokalbefolkningen som graver etter gjenstandene,<br />
kan profitten de får ved salg av gjenstander være en vesentlige<br />
inntekstskilde som er avgjørende for å overleve. I den lokale<br />
konteksten sees ervervsgraving gjerne i sammenheng med<br />
fortida, om enn på en svært annerledes måte enn i Vesten.<br />
Selv om lokalbefolkningen er klar over at de selger sin fortid,<br />
ser de gjenstandene som forfedrenes hjelp: Ved å legge igjen<br />
artefakter har forfedrene gjort det mulig for befolkningen å<br />
overleve i en verden med pengeøkonomi. Ervervsgravingen er<br />
blitt en alternativ inntektskilde fordi lokalbefolkningen har<br />
sett arkeologer arbeide og fordi det finnes et antikvitetsmarked<br />
hvor gjenstandene omsettes. Lokalbefolkningen graver etter<br />
arkeologiske gjenstander som selges videre til mellommenn<br />
som igjen formidler gjenstandene, kanskje i flere ledd, til et<br />
antikvitetsmarked 2 . Dermed bindes lokalbefolkninger i Uland<br />
inn et globalt nettverk hvor deres ”varer” – de arkeologiske<br />
gjenstandene – styres av etterspørsel i Europa, Nord-<br />
Amerika og Japan. Ut fra vestlige økonomiske standarder<br />
er andelen lokalbefolkningene får fra ervervsgravningene<br />
forsvinnende liten, men kan altså være av vesentlig betydning<br />
for lokalbefolkningen, selv om det er en kortvarig økonomisk<br />
gevinst. Samtidig blir det som er en kortvarig økonomisk<br />
gevinst for lokalbefolkningene, viktig i et langsiktig perspektiv<br />
i Vesten. Studier av gjenstandene gir arbeid til forskere og<br />
økonomisk gevinst for antikvitetmarkeder som i sin tur kan<br />
genereres tilbake til lokalbefolkning ved økt forespørsel etter<br />
deres kulturminner 3 . Likevel er det vestlige interesser som<br />
sitter med makten til å styre trender i handelen og som er den<br />
virkelige økonomiske vinneren av antikvitetshandelen.<br />
Selv om det hovedsakelig er et privat marked gjenstandene fra<br />
ervervsgravingen går til, ligger årsaken til ervervsgravingen<br />
på et overordnet sosialt og politisk nivå. Forvalting og<br />
forskning blir dermed en liten del av større politiske og<br />
økonomiske spørsmål og problemstillinger tilknyttet fattigdom.<br />
Utgravninger og publikasjoner kan føre til økt etterspørsel<br />
på antikvitetsmarkedet og dermed økt ervervsgraving og<br />
plyndring 4 . I en forskningsmessig sammenheng vil et økt<br />
antall ufaglige utførte utgravninger ikke være ønskelig. Det er<br />
heller ikke ønskelig at lokalbefolkningen ikke får tilstrekkelig<br />
langsiktig utbytte fra ervervsgravingen. Arkeologer som arbeider<br />
i utviklingsland har en intellektuell og økonomisk forpliktelse<br />
til å hjelpe lokalbefolkningene i undersøkelsesområder på en<br />
best mulig og ansvarlig måte 5 . Dermed blir det viktig å utforme<br />
forvaltningsstrategier som gagner flest mulig slik at arkeologien<br />
på en positiv måte kan være med å bryte ned, i det minste<br />
ikke forverre, de eksisterende politiske og økonomiske skillene<br />
som finnes mellom U-land og I-land. En mulighet vil være<br />
å engasjere lokalbefolkningene i arkeologiske utgravinger og<br />
skape rom for en langsiktig økonomisk gevinst for lokalmiljøet<br />
ved for eksempel å gi bistand til å lage et lokalt museum.<br />
Bistand og fortid<br />
Bistand til forvaltning av kulturarv har etter hvert vokst fram<br />
som en viktig del av de siste tiårenes satsning på kulturelle bistandsprosjekter.<br />
I bunn ligger en tanke om at bistanden til<br />
kulturarv skal være med å styrke identitet og demokratiske<br />
prosesser i mottakerlandene. De fleste land som mottar<br />
bistand er relativt unge nasjoner og i nasjonalstatens tidlige<br />
fase er det viktig å skape en tilhørighet, enhets- og fellesskapsfølelse<br />
nasjonalstaten kan bygge videre på. Fellesskap og<br />
tilhørighet kan skapes ved blant annet å hente symboler fra<br />
fortida og danne tanken om en felles fortid. Ved å ha en sterk<br />
nasjonalstat med en særegen felles historie kan U-land i hvert
Change language